Det var endelig tid for gudfedrene av mattemetall å innta vår hovedstad, og denne gang foran et smekkfullt Sentrum Scene. En sær og spesiell intro som kledde bandet perfekt ønsket de mange tilskuerne velkommen før de nærmest ut av det blå satte igang med «Broken Cog» fra sisteslippet «Immutable» og viste oss alle fra første sekund hvor David kjøpte ølet.
Det aller første som slår meg er bruken av lys, scenen badet utelukkende i enten rødt eller hvitt den første delen av konserten, møysommelig programmert så det skapte en sinnsyk effekt til bandets helt egne bruk av takt. Bare det var massivt nok til å ta pusten fra en. Også var det bandet da, man vet veldig godt hva man får og hvor teknisk kapable og samspilte Meshuggah er, men blir forsyne meg blåst bort hver eneste gang allikevel. Så også i kveld.
En meget stor shoutout må også gis til lydtekniker, et mer perfekt volum har jeg sjeldent hørt da det var akkurat passe ubehagelig høyt foran scenen – men noe mer dempet foran baren bakerst så øresusen kunne få en bitteliten pause. Miksen på bandet landet også til 20 i stil, noe man riktignok også forventer av et band som Meshuggah – men heder må gis der det er fortjent uansett.
Vokalist Jens Kidmans første interaksjon med publikum kom halvveis ut i konserten da han introduserte «Born In Dissonance» til stor jubel fra de fremmøtte. Han virker stadig som en meget jovial fyr, rett og slett som en trevlig snubbe. Etter dette ble det en liten kunstpause og skifte av scenedekor, noe jeg vanligvis forbinder med band som Iron Maiden og stadionkonserter. Ikke ofte jeg ser kulisser bli anvendt på Sentrum Scene ihvertfall, og de bidro da også godt til helheten. Herifra og ut ble også lysbruken ytterligere massiv og skapte et show man sjeldent ser i lokaler som Sentrum.
At Tomas Haake er fra en annen planet vet vi godt, og dette viser han gang på gang – så også i kveld. Han lirer av seg ting vi vanlige dødelige bare kan drømme om mens han ikke ser ut til å anstrenge seg det minste grann tett opptil en og en halv time. Helt utrolig, og ihvertfall med tanke på at gutta ikke akkurat er tjue lenger heller. Så han er den perfekte grunnmuren i et band som fortsatt blåser meg veggimellom gode 25 år etter de sjokkerte meg den aller første gangen med «Destroy Erase Improve».
Det ble totalt fyr i publikum under ekstranumrene som ble innledet med «Demiurge» og avsluttet med undertegnedes favoritt «Future Breed Machine». Her tok det absolutt helt av og la hele konsertlokalet formelig i grus, og da var det overhodet ikke noe i veien med energinivået frem til dette heller.
Dette var en real nedsabling av et publikum som tydeligvis lengtet etter Meshuggah, og da de leverte varene så det sang etter kan jeg ikke tro at det finnes en eneste en som ikke har fornøyd med kvelden.
5.5 /6 | Sven O. Skulbørstad
Foto: Anne-Marie Forker
