Tirsdag 1. august 2017
Metal Church
Kveldens support Metal Church klarer å fange oppmerksomheten fra første øyeblikk når de setter igang med “Fake Healer”. Det er sjelden et supportband fenger meg så raskt. Det første som treffer meg er hvor vanvittig konsekvent energisk og blid Mike Howe er, både når han synger og spretter samtidig under hele deres 45 min lange spilletid. Det er en unik spilleglede vi er vitne til, ikke bare hos frontmannen, men hos hele bandet, hos alle fem! Prikken over i’en blir når vokalisten under ”Start The Fire” velger å hoppe ut i piten og gjennomføre en halv låt mens han kontinuerlig gir high fives til publikum. Tidligere W.A.S.P.-trommis Stet Howland oser av entusiasme og engasjement bak sitt unike trommesett hvor de doble basstrommene er plassert nærmest metervis fra hverandre. Hans spillestil er definert og man kan høre at denne mannen har spilt lenge på sitt instrument. Han leverer helt perfekt og det er en fryd å se han spille. Det er sjelden en trommis blir plassert så sentralt og tilgjengelig på scenen som det blir gjort her. Om vi absolutt må si noe negativt, så synes jeg kanskje at trommene ble litt for høye i forhold til gitarene og bassen under et par av låtene.
Det er litt rart å anmelde et band man aldri har hørt på skive eller sett live tidligere, så min dom er kun basert på den opplevelsen jeg hadde. Metal Church er et solid band som leverer musikalsk med tette og fengende riff, og som har en vanvittig energisk, dyktig og blid frontmann i Mike Howe, som har stemmebånd som det virkelig er trøkk i. Samt en trommis som nærmest spiller stående, som slår definert og nesten så si feilfritt. Og hele inntrykket løftes et godt hakk opp med et sjeldent entusiastisk Oslopublikum som rett og slett tvinger meg til å trille terningkast fem for dette fantastiske supportbandet. Metal Church imponerer meg rett og slett, og jeg ser frem til å oppleve fremtidige konserter med dem. Dette var kanskje årets beste supportbandopptreden. 5/6
Megadeth
Når thrashlegenden Dave Mustaine tar med sitt band Megadeth til et fullsatt Sentrum Scene, så er forventningene mildt sagt skyhøye. Thrash metal er en tidløs sjanger som aldri blir utdatert og der har Megadeth, i regi av Dave Mustaine, vært pionerer fra dag 1. Den bitre hendelsen der Dave ble kastet ut av Metallica er i dag historie. Mustaine har for lenge siden bevist for hele verden at han er kongen av thrash metal med sine supertighte riff og sosialkritiske tekster. Når Megadeth setter igang konserten med “Hangar 18”, er vi vitne til et vanvittig engasjert publikum som tar imot bandet med enorm entusiasme. Det er en stor glede å se en eldre Dave Mustaine styre musikken med sine tighte riff spilt på sin egen serie gitarer levert av Dean Guitars “Rust in Peace”. Dette er en ikonisk kombinasjon som mange fans alltid vil huske.
Med låtene “Wake Up Dead”, “In My Darkest Hour” og “The Threat Is Real” får vi servert låter fra både 80-tallet og fra det siste suverene albumet “Dystopia” som kom ut i 2016. Vi er vitne til en Dave i storform som sammen med sitt band leverer tre fantastiske låter hvor det både låter tett og samspilt, og alle (bortsett fra trommisen) beveger seg mye på scenen og utviser en enorm spillglede. Frontmannen er ikke kjent for å gi så mye av seg selv på scenen, og musikalsk leverer han solid på gitaren med sine riff, men stemmen er litt for lav og forsvinner bak de andre instrumentene. Det er en fryd å se den brasilianske gitaristen Kiko Loureiro fremføre sine gitarsolopartier på Sentrum Scene. Her har Dave truffet jackpot med å finne sin nye gitarpartner siden 2015. Kiko er både superdyktig med sitt instrument, og har en sterk scenepersonlighet. Han har god øyekontakt med publikum og gir enormt mye av seg selv mens han spiller. Her har Dave mye å lære av Kiko. Ved flere anledninger er det nettopp han som avslutter flere av låtene med sin gitar som outro.
Sangutvalget fortsetter med “Sweating Bullets”, “She Wolf”, “Poisonous Shadows”, “Trust” og “Tornado Of Souls». Her får vi servert masse groovy riff og et meget samspilt band, og publikum synger med på nærmest alle refreng. Det som dessverre trekker noe ned, er at Mustaines vokal er altfor lav. Han er kjent for å skrive solide tekster som både er politiske og samfunnskritiske, og det er veldig synd at vi ikke klarer å høre hva han synger. Undertegnede har gledet seg siden i fjor til å oppleve “Symphony Of Destruction”, men dessverre så ble den ikke like imponerende som sist gang jeg så dem live, hvor jeg kunne høre teksten bedre. Vi har ikke mye å utsette på låtutvalget til Megadeth i kveld. Det er en herlig blanding av gamle tidløse klassikere som er viktige innen thrashmetallens historie, som “Symphony Of Destruction”, “Holy Wars”, “A Tout Le Monde”, “Hangar 18” og “Peace Sells”. Samtidig får vi nyere låter fra den solide sisteskiven “Dystopia”. Alle disse låtene blir fremført av et meget samspilt band som både er energiske på scenen og viser stor spilleglede. Dave Mustaine er som velkjent ganske statisk på scenen, og ansiktet er mesteparten av tiden skjult bak enormt mye rødt hår. Men hans fantastiske gitarriff og det engasjementet som både de andre bandmedlemmene og publikum viser, veier opp for det som kunne vært bedre.
Jeg er veldig fornøyd med denne konserten, men dessverre så sitter jeg igjen med en følelse av at man kan forvente enda mer fra Megadeth. Det rent musikalsk tekniske ble fremført av høy kvalitet, instrumentene var definerte og jeg kunne ikke høre noe feil. Men på grunn av lav vokal på Dave Mustaine og litt tamt gjennomført “Symphony Of Destruction” så blir det «bare» en firer fra meg. 4/6
Tekst og foto: Arash Taheri
