Frontiers
De britiske veteranene i Magnum er produktive som få. Snaut to år etter forrige studioskive kommer bandets åttende album siden comebacket i 2002. Bandet har levert solid håndverk gang etter gang de siste årene, og det samme er tilfelle med «Sacred Blood, Divine Lies». Gitarist Tony Clarkin har ført i pennen ti sterke låter, og det går ikke mange sekundene før Bob Catleys stemme røper hvilket band du lytter til. Bandet låter som de «alltid» har gjort, men selve låtmaterialet virker å være av minst like solid klasse som tidligere. Det er lite å utsette på Clarkins riff, men undertegnede skulle gjerne ønske et noe mer pompøst lydbilde og en mer fremtredende plass til Mark Stanways keyboards.
«Sacred Blood, Divine Lies» har blitt et meget jevnt og sterkt album. Jevnheten er også albumets lille svakhet. Det er ikke for mange av låtene som skiller seg ut, men den rolige «Don’ t Cry Baby», med sine programmerte rytmer og herlige melodier, avslutter albumet på en fortreffelig måte. Blant de mest rocka låtene er tittelsporet, den småtunge «Crazy Old Mothers» og den drivende «Twelve Wise Men And Just» blant høydepunktene. Bandet gjør en lang Europaturné i vår. Fire svenske byer får besøk, men norske konsertarrangører har heller ikke denne gang fått ut finger’n. Synd!
4,5/6 | Terje Nygård
Utgivelsesdato: 26.02.2016