Lørdag 31.august 2019
Etter at Madrugada la opp i kjølvannet av gitarist Robert Buraas’ dødsfall i 2007, gikk det drøyt elleve år før de spilte sammen igjen. To utsolgte konserter i Oslo Spektrum i februar ble etterfulgt av en Europaturné, og i sommer har de gjort festivaler rundt om i Norge (som her i PiP i Sofienbergparken i Oslo). Fokus har hele tiden vært på debutskiva «Industrial Silence» som fyller 20 år i år. Også høsten skal bli aktiv med konserter i Tyskland, Danmark, Belgia, Nederland og London, før de runder av året med opptredener her hjemme på berget – Stavanger, Arendal, Bergen og Oslo står for tur. Men først ut er Drammen og Union Scene, hvor 1200 billetter var revet vekk lang tid i forveien.
Før bandet gikk på scenen, hevet lyden av vind og en pulserende bass forventningene i publikum, som hilste bandet velkommen med øredøvende jubel. Det er tydelig at Madrugada ha blitt en nasjonalskatt med en trofast fanskare. De åpnet ballet med «Vocal» fra «Industrial Silence», hvor gitarist Cato Thomassen lente seg godt ut over scenekanten. Han leverte spesielt godt under den atmosfæriske «Sirens», med en utvidet gitarsolo med slide og reverb. «Sirens» ble et av konsertens første høydepunkter, med en poetisk vokalprestasjon som minner om både Jim Morisson og Nick Cave. Madrugada er på sitt beste når de presenterer sitt mørke og dystre material, fremfor Americana spm «This Old House». Her kan vi også nevne Høyem’s intense, Thom Yorke-aktige dirrende rop under «Salt».
Det var flere visuelle godbiter for publikum i løpet av konserten. Under «Strange Colour Blue» ble alle lys skrudd av mens Høyem lot en lommelykt sveipe over publikum mens han messet ordene: «Oh, everybody’s sleeping now, An industrial silence singing…» Enkelt, men effektivt, og alle jublet da han brukte ordene «Industrial silence». Et annet visuelt triks var den lysreflekterende jakken Høyem brukte under «Norwegian Hammerworks Corps» med et par lysstråler rettet mot seg, som skapte en discokule-effekt i salen. Igjen, enkelt men svært effektivt!
Høyem fortalte en interessant historie om «Electric», som var siste låt før ekstranumrene. Dette var den første låten de skrev sammen som alle var fornøyde med og følte at de hadde oppnådd noe viktig. Under bandøving på Borgen, på Grünerløkka i Oslo, skrudde de av alle lysene og spilte låta hele kvelden. Her brukte de storbylys og passerende trafikk for å skape et lysshow. I det de siste tonene av «Electric» ble spilt, snudde han mikrofonstativet mot publikum før han forlot scenen. En klar beskjed om at «Dette handler ikke bare om oss, men om dere også. Få høre dere!«. Høyem vet hvordan man skaper en intim stemning i konsertlokalet, ikke bare med musikken, men også med å fortelle små historier og kommunisere med menneskene i salen. Stadig vekk tar han den utstrakte hånden fra en fan i front og synger rett til denne personen. (Noe som ikke er så lett å gjøre i Oslo Spektrum…!)
Ekstranumrene besto av seks låter og startet med «Black Mambo» fra «The Nightly Disease», etterfulgt av «Only When You’re Gone» og «What’s On Your Mind». Gåsehuden strittet under «Majesty» fra «Grit», hvor publikum sang med på hvert eneste ord i teksten. Bandet avsluttet kvelden med den REM-aktige «The Kids Are On High Street» fra 2005-skiva «The Deep End» og «Valley of Deception».
Det ble en nostalgisk aften med norsk rock av ypperste klasse, men det alle i salen lurte på etterpå, er; hva er neste skritt for Madrugada etter at senhøstens turnè er unnagjort? 4.5/6
Tekst: Alex Maines
Foto: Anne-Marie Forker