Lørdag 4. november 2017
Det er et restituert mannskap som inntar spartanske Good Omens, etter en måneds Europa-turné med Soen. Hedmarks musikalske overlegenhet har ikke gjestet Nidaros på sytten år, så de fremmøtte er rimelig sultefôret på konsert med en av nasjonens desidert beste ensembler. Skepsis kontra lokasjonens småvokste kapasiteter gjøres til skamme i selvsamme øyeblikk kvintetten lar drønne ”If I Could”; en av flere perler fra fjorårets uangripelige ”Red In Tooth And Claw” det trønderske publikum skal overrumples av innen et utkjørt, men åpenbart tilfreds band sleper seg av den diminutive scenen.
Det klinger klart og balansert, trass i ettermiddagens tekniske lydproblemer. Kveldens settliste er en ekspandert versjon av repertoaret oppført under Europa-reisen, og adderer låter fra både ”All Flesh Is Grass” og ”Deadlands”, til stor begeistring for én bestemt, eksaltert herremann i salen som kaster skjorta i taket under ”Faceless”.
Tidligere konsertsoaréer med Madder Mortem har gjort inntrykk, men bandet som tar seg helt ut i Trondheim denne kvelden, er konsolidert på alle tenkelige nivåer. Gitarist BP M. Kirkevaag fremstår suveren, både som instrumentalist og korist; stundom gir han søster og vokalt kraftsenter, Agnete, guttural energikonkurranse. Bandet forstår betydningen av dynamikk og nyansering – programmet er smakelig utlagt og fjetrende effektuert, kledelig oppveid av Agnete Kirkevaags upretensiøse publikumskommunikasjon mellom slagene.
Sublime ”The Whole Where Your Heart Belongs”, muligens bandets sterkeste komposisjon, faller tidlig i settet og bringer meg foruroligende kjapt i tårer. Hele forsamlingen gripes av hjerteflimmer under pop-melodiske ”Resolution” – Madder Mortems største Gåte-analogiske låt. Kontant, levende og sammensatt følger ”Blood On The Sand”, etter fremragende smakebiter fra ”Deadlands” og ”Eight Ways”, innen ”Breaker Of Worlds”, umistelige ”Hangman”, ”Fallow Season” og allmektige ”Underdogs” har vunnet selv den mest skeptiske tørrpinn over på Hedmark-laget.
Madder Mortem er ikke bare blant landets fremste låtskrivere, i intelligente kast av ømhet og aggresjon – det lyriske, det fule og det symfoniske – men de gestalter en inderlighet i selve leveringen som noenhver må applaudere. At bandet trolig satte norgesrekord i vanndrikking denne kvelden, skyldes ikke bare varme lyskastere…
Flere av kveldens låter overgikk albumversjonene; en bragd i seg selv. For Dodraugen og hans skrukkete oldefars skyld, løs konsertbillett til Madder Mortem om sjansen skulle by seg. Jeg ser ingen grunn til å krangle med de som hevder dette er landets beste liveband i øyeblikket.
6/6 | Geir Larzen
Foto: Anja Ulvær
