Lørdag 3. mars 2018
Inculter, Fusas black-thrash-alibi, har fått æren av å varme opp for Kvelertak, og de blir etterhvert godt mottatt. Trioen har tatt en dreining mot tidlig amerikansk death-metal. Dette kler bandet godt, og det er fett å se at det fortsatt spirer og gror i Hordalands distrikter. Jeg skal ikke skryte på meg at jeg kjenner bandets materiale altfor godt på forhånd, men det jeg hører liker jeg svært godt. Bandet har også en svært god og tydelig frontfigur i gitarist og vokalist Remi Andre Nygård. Sammen med sine Fusafrender i Reptilian og Sepulcher, og her er det nok en del medlemmer som spiller i opp til flere band, vil de nok forhåpentlig prege norsk metall i mange år framover. 4/6
Jeg vil tro det tok ca. 45 sekunder fra introen var ferdigspilt, første låt ble most i gang til det hadde vært i hvert fall ett Kvelertak-medlem over gjerdet, flytende på ett svært begeistret og tettpakket Garagepublikum. Her var det rom for heavy-entusiasten, pønkeren, typen som var med damen, og damen som var med typen og folk vanligvis kledd i blazer og pentøy på arbeidet. Alle skal med når kvelertaket strammes. Taket sekstetten har på publikum er altså veldig fast og bestemt, men levert med kjærlighet og forståelse for alt som gjør rocken stor, riktig og viktig. Selv når referansene slenges ut i hytt og gevær fra tre gitarer, bass, trommer og skrik, sjangerskifter kjappere enn de fleste av oss kan telle til fire på rogalandsk, så er det aldri forvirrende eller masete, snarere konstruktivt, messende og belærende på en svært positiv måte. Punk, black-metal, stoner og heavy, ingenting skal være uprøvd og ingen sjangre, inn forbi tungrockens mangefargede variasjoner naturligvis, blir glemt.
Bassist Marvin gjør en enormt bestemt, potent og skikkelig figur, men det gjør forså vidt hele gjengen. Sist jeg så Kvelertak på Garage var under Hole in The Sky 2009, så en stund har det jo blitt. Fortsatt holder låter som «Ulvetid», «Fossegrim», «Mjød» og «Utrydd Dei Svake» fanen fra debuten svært høyt, og kombinert med «Bruane Brenn» og «Evig Vandrar» fra andre platen «Meir» har de en ganske så frisk samling med svært fengende og minnerike låter. Materialet fra siste plate har ikke festet seg like godt hos meg, men det er nok heller min manglende bakgrunnssjekk enn Kvelertaks evne til ord og akkordsmederi. «1985» fra sisteplaten står uansett seg uansett svært godt i selskapet med tidligere triumfer.
Ikke langt ut i konserten kan man telle 2 musikanter på scenen, og resten rundt omkring i og oppe på publikum, uten at det går nevneverdig ut over framdriften. Dette er ett band som vet å underholde, og som også helt tydelig elsker å underholde. Jeg kan egentlig ikke se noen grunn til at de skal kunne måtte gå på jobb igjen for å referere deres egne tekster i «Bruane Brenn». De har i hvert fall gjort seg fortjent til en generell publikumspris, for maken til stemning har nok ikke Garage sett siden Morbid Angel spilte der i 2006. Det drypper fra taket, det hoppes fra scenen, spilles soloer fra alle mulige plasser man kan klatre opp på og det er generelt jævlig god stemning, man må ha et hjerte dedikert til VG-listen og vocoder om man ikke liker dette. 6/6
Tekst: Pål Ferstad-Løland
Foto: Christian Del Misje
