Rune Gramofon
Det kan godt tenkes at han som med denne skiva lette etter avantgarde-/frijazz i kombo med fusion-/proggrooves, han krokofant. Jeg er dog fremdeles litt på leiting etter tråden som kan farges rød og binde det hele sammen. Instrumentalt er det en forrykende forestilling som serveres, og symbiosen gitar, sax og trommer er i og for seg en spennende palett. For meg blir det dog litt for voldsomt å tygge over improvisasjonenes utflytende og eksperimentelle vesen. Jeg finner foten der de ‘roer ned’ i litt mer kjent Crimson- eller Coltrane-terreng, men utover det er det fryktelig mye av dette som går meg borettslag forbi, selv om jeg dog gjenkjenner kvaliteten av det presenterte. Veldig godt og originalt utført, men trolig ikke helt ment for mine ører – og jeg gidder ikke late som om jeg ‘forstår’ alt, som en hvilken som helst annen trendnisse.
3/6 | Wilfred Fruke
Utgivelsesdato: 04.03.2016