Torsdag 27. oktober 2016
Forut for herværende soaré var jeg farlig nær å forkaste Katatonia som konsertattraksjon. Senere års Norgesbesøk har vært fortrøstningsløst preget av et repertoar på kant med ensemblets albumkvaliteter. Svenskene lider av en absurd trang til å beskytte gamle fans; følgelig tenderer konsertene å overdimensjonere kvintettens metalliske boniteter, mens 90 prosent av dagens tilhørere føler seg kronisk snytt for mesterkomposisjoner av typen ”Inheritance”, ”Departer”, ”Ambitions” og ”Undo You”.
Noe er imidlertid ved å endres. Kanskje kan så tilskrives tidsperspektivet, eller akustisk vellykkete ”Dethroned & Uncrowned” og ”Sanctitude”. Fremdeles er det et øsende metallisk Katatonia som inntar et utsolgt John Dee denne torsdagskvelden, hvor valg av låter atter dikterer den samlete konsertopplevelsen.
Shuffle-triumfen ”Last Song Before The Fade” bibringer et utmerket velkomstdrønn, tett fulgt av mellomstasjonære ”Deliberation” og popalibiet ”Serein”. Inklusjon av sistnevnte bærer bud om at Jonas Renkse og kompani tar oppgaven med å turnere sitt ferskeste album alvorlig (det gjorde de ingenlunde i 2009-2010); da lever vi greit med alt for mange forekomster fra tiårsjubilanten ”The Great Cold Distance”.
”Day And Then The Shade”, det absolutt tammeste innslaget fra bandets magnum opus, ”Night Is The New Day”, baner vei for nydelige ”Serac” og ”Teargas”, og smilet faller omsider på plass, for første gang som katatonisk konsertgjenger. Dynamisk sensitive oppføringer av ”The Night Subscriber”, ”Soil’s Song” (eneren hjemmehørende 2006-skiva), ”Old Heart Falls”, klassikeren ”For My Demons” og ”Forsaker” markerer bestenoteringene i et overraskende velbalansert livesett, før de tre ekstranumrene, kronet av umistelige ”Lethean”, skyter undergravd tvil til Blokksberg: Inneværende rundreise anskueliggjør Katatonias klokeste og mest næringsrike fullskalaelektriske konsertprogram. Det står ikke å nekte for at bandet fremdeles har noe å gå på i sjatteringsutnyttelse, men enn så lenge gis svenskene rettmessig honnør for en betimelig nyanseringsmanøver.
4,5/6 | Geir Larzen
Foto: Ester Segarra