Inside Out Music
Det var ingen grunn til å juble over Kaipas forrige plate, idéfattige og enfoldige «Urskog» fra 2022, men i sommer suksederes et tiltalesvar av atskillig større dybde, som melodisk og instrumentelt etterlever hva man forventer av veteran Hans Lundin. «Sommargryningsljus» innestår Kaipas femtende album, frontet av de umistelige vokalistene Aleena Gibson og Patrik Lundström. Jonas Reingold trakterer bass, Elin Rubinsztein fiolin, og Rituals Fredrik Lindqvist et assortert utvalg fløyter. Platas svenskspråklige tittelkutt presenteres i knapp og strippet tapning som plateintonasjon, og sogner til den nordisk-symfoniske rocken Lundin sto i bresjen for på midten av 1970-tallet, hvor folketoner, kirkemusikk, pop, jazz og rock kunne sammensmelte til høyere enhet. Tittelkuttet er trolig Kaipas vakreste stykke siden «The Words Are Like Leaves» anno 2010, hvor den fullskalerte versjonen som avrunder gildet er egnet å gi gåsehud til langt over nyttår. Resten av skiva fylles av ekstensive komposisjoner, med melodisk forse, dynamikk, gnistrende instrumentering og behørig dramaturgi. «Seven Birds» fremstår som et særsvensk rockeoperaekstrakt, inklusive polyfont a cappella-strekk fra Aleena Gibson og løfterike gitarsoli av Per Nilsson. «Spiderweb Train», med forheksende tristessevalsmotiv og fyrig barokkpassasje som snytt ut av debutplata til Rick Wakeman, leser ikke mindre rockeoperaeggende i form eller ekspressivitet. «Like Thousands Dawn» representerer et progressivt og jazzfarget Kaipa, mens «Revelationview» gestalter gnistrende folkemusikkostinat av fiolin, gitar og fløyter, samt sveisent implementerte sjatteringer av lys og mørke. Morkne morell, som det svinger! Under sistnevntes instrumentalseksjon er det så man må spørre seg hva i helvete bandet drev med på forrige plate… Når Lundins komposisjoner havner på pari med ensemblets musikktekniske rang vil man vanke lengst mulig i Kaipa-universet.
5/6 | Geir Larzen
Utgivelsesdato 28. juni 2024