Fredag 21.april 2023
Amerikanske Joe Bonamassa har hatt en trofast fanskare her til lands med sin lett tilgjengelige blues. Enkelte vil kanskje hevde at han ikke er en ekte bluesgitarist, men mannen har levd og åndet for genren siden han var guttunge. Uansett var det duket for nok en seanse med en av de mest suksessrike bluesgitarister (kommersielt sett) i Oslo Spektrum mens vårsola varmet og utendørsserveringene i Oslos gater var fylt til randen. Ville så de fremmøtte angre på at de tok turen inn i Oslos storstue denne fredagskvelden?
Sannsynligvis hadde de fleste blant publikum benyttet sjansen før konsertstart med å benytte seg av et av mange Oslo’s mange vannhull for stemningen var god allerede før maestro Bonamassa entret scenen. Dessverre kom de fleste fort ned på jorda da de første tonene traff betongveggene i Oslo Spektrum. Tydeligvis var lydmannen litt for generøs med lydvolumet, for det var altfor høyt. Og det kommer fra en anmelder som ikke har noe imot høy lyd vanligvis på konsert, men det er forskjell på blues og heavy metal. Lydbildet ble noe rotete og selv om lyden etterhvert ble noe bedre, så ble den et irriterende moment for undertegnedes del.
Musikalsk sett var det derimot ingen tvil om at Bonamassa fortsatt har magi i fingrene, og med et relativt stort ensemble av dyktige musikere i ryggen skal det godt gjøres at en kveld med Bonamassa blir totalt mislykket. Om det ikke regelrett gnistret av Bonamassa virket han relativt spillesugen, noe som smittet over på et tidvis engasjert publikum. Mest engasjerende var det nok under de mest kjente låtene etter responsen å dømme, og Bonamassa serverte et forholdsvis assortert utvalg fra katalogen sin. Riktignok fikk vi høre hele seks låter fra hans to siste album “Royal Tea” og “Time Clocks” og fint lite fra hans tidligste utgivelser, men det er vel ikke annet å vente når han spiller for et litt større publikum slik som i Oslo Spektrum. Denne fredagskvelden med Joe Bonamassa ble kort oppsummert ingen höydare for undertegnedes del, rett og slett på grunn av nevnte lydforhold som skjemmet helhetsopplevelsen. Men at Joe Bonamassa fortsatt kan spille fletta av de fleste, beviste han i det minste. Så får vi håpe at de som hadde betalt i dyre dommer for plassene sine satt igjen med en bedre opplevelse… 3/6
Tekst: Pål J.Silihagen
Foto: Anne-Marie Forker
