Frontiers
Kanadiske Harem Scarem er i undertegnedes øyne et av tidenes mest undervurderte band, og hadde de ikke platedebutert sånn ca samtidig med at «Nevermind» og «Badmotorfinger» endret det musikalske klimaet i verden, ville de antagelig blitt massive. I 2012 kom vokalist Harry Hess og gitarist Pete Lesperance sammen igjen etter noen års pause for å gjøre en nyinnspilling av andreskiva og kultklassikeren «Mood Swings», og dette fikk dem til å innse at de fortsatt hadde mye ugjort. Comebackskiva «Thirteen» kom i 2014 og viste at Harry & Pete stadig hadde teften for de massive refrengene og riffene som fansen har elsket i 25 år.
De er nå klare med «United», og fansen har ingenting å frykte – de fortsetter i den stilen som vi helst vil at de skal holde seg til. Gudene vet at dette bandet har eksperimentert med alternative stiler og lydbilder, med ulikt hell, men de fleste trakk et lettelsens sukk da de vendte tilbake til det de takler best – melodiøs rock med store og sykt fengende refrenger, med Harry Hess’ lettgjenkjennelige stemme og Pete Lesperances briljante gitarspill i fokus. Dette understrekes i skivas to åpningsspor, tittellåta og «Here Today Gone Tomorrow», som er Harem Scarem på sitt beste.
Tredjelåta «Gravity» høres mistenkelig moderne ut på intro og vers, nesten litt Royal Blood eller White Stripes, men brikkene faller på plass når vi når refrenget, og «One Of Lifes Mysteries» er en ballade som garantert ville blitt en radiohit på tidlig 90-tall – men på en positiv måte. (Disse gutta har hørt mye på både The Beatles, Queen, Def Leppard – og TNT, faktisk. Også fans av Enuff Z’Nuff bør sjekke ut Harem.) «No Regrets» høres ut som et oppildna Leppard med Joe Satriani på gitar, mens «Bite The Bullet» er skivas mest annerledes låt, men igjen med et uimotståelig refreng.
Og det dabber på ingen måte av mot slutten heller – den Queen-inspirerte «The Sky Is Falling» er muligens skivas høydepunkt, mens «Heaven And Earth» er Harem Scarem på hjemmebane i AOR-territorium. Avsluttende «Indestructible» bygger seg opp fra en countryaktig slidegitarintro, før det hele letter etter et par minutter til en strålende finale og et melodisk refreng som løfter det hele til himmels.
Som alltid er det gnistrende lyd, med alle instrumenter klart og tydelig i lydbildet – Harry Hess er ikke uventet også en ettertraktet mann å ha ved sin side i et platestudio, og gjør mastering for flere andre band.
Herregud, det er så godt å ha Harem Scarem tilbake, og de bare fortsetter å levere.
5/6 | Geir Amundsen
Utgivelsesdato: 12.05.2017