Gain
Sverige har vært helt ustoppelige i kategorien Melodisk Hard Rock de siste årene, og selv om Eclipse kanskje leder an i feltet, så kjenner de nok pusten fra H.e.a.t i nakken nå. Dette er deres femte skive, og den tredje med den hyperenergiske vokalisten Erik Grönwall som de fant etter at han vant svensk Idol i 2009, hvor han gikk igjennom hele sesongen stort sett bare med Iron Maiden- og Skid Row-låter.
Åpningslåta «Bastard Of Society» slår an tonen, og kan minne om Judas Priest fra «Turbo»-epoken, ispedt en god del Bonjoviske whooo whooah-koringer. Første smakebit fra skiva splittet fansen på midten da den ble sluppet i sommer, for «Redefined» er noe av det mer kommersielle de noensinne har levert, det er pur pop av det mer introspektive slaget. (Et modig trekk, men var det vellykket? Vi får se.) Det samme kan man si om «Time On Our Side», som med sitt elektroniske beat ikke hadde vært malplassert på en Robbie Williams-skive.
«Shit City», «Best Of The Broken» og «Do You Want It?» låter mer som det H.e.a.t som vi forelsket oss i på de to foregående skivene – her snakker vi muskuløs AOR med fengende allsangrefrenger som går rett inn i øret på første forsøk. «Eye Of The Storm» er tilbake i popballadeland, riktignok med skarpe og glefsende gitarer og en strålende solo fra den hjemvendte sønn Dave Dalone, eller Sky Davies som han nå plutselig kaller seg.
Skivas høydepunkt er muligens «We Rule», som bygger seg opp fra en atmosfærisk keyboardintro og vokal til et majestetisk crescendo – tør jeg sammenligne dette med Queen anno «Innuendo»? Tja, muligens! Grönwall gjør her en aldeles strålende vokalprestasjon som Freddie Mercury hadde nikket anerkjennende til. (Grönwall har spilt Galileo i Queenmusicalen «We Will Rock You» og har nok neppe unngått å bli påvirket av Freddie.) Skiva rundes av med det nesten åtte minutter lange episke tittelsporet, med en gitardrevet melodi som også lett kan vise seg å være en vordende H.e.a.t-klassiker.
Nok en solid utgivelse fra Stockholmerne, og det er nesten umulig å mislike det de gjør. Men de har lagt lista høyt for seg selv, og jeg tviler vel på at veldig mange av fansen i fremtiden kommer til å trekke frem «Into The Great Unknown» som H.e.a.ts beste skive. Til det er den litt for sprikende. Det virker ikke som de helt har bestemt seg for om de vil fortsette i det sporet de har hatt suksess så langt, med energisk 80-tallsinspirert hardrock, eller om de heller vil eksperimentere med et mer moderne europop-lydbilde. De er derimot et forrykende liveband med en frontmann skrudd opp på 11 hele tiden, så vi kan trygt anbefale fans av sjangeren å stille på Hard Rock Cafe i Oslo lørdag 28. oktober – det har potensiale til å bli en kanonaften.
4,5/6 | Geir Amundsen
Utgivelsesdato: 22.09.2017