Lørdag 14. oktober 2017
Tre år har passert siden Gunnar Andreas Berg sist spilte i Trondheim med sitt Blue Span. Vi som var kloke nok til å møte opp på Nidelven Bar & Scene forrige lørdag, smilte derfor bredt da trioen inntok paviljongen og innledet med låten «Nowhere Spot» (fra albumet «Supernatural»). Og derfra og ut ble vi, i tråd med forventningene, forsynt med et variert og dynamisk repertoar fra Bergs solokarriere – glimrende akkompagnert av Jon Krogstad (bass) og Andreas Kjøl Berg (trommer), og med fullt fokus på elektrisk gitarspill i verdensklasse.
Bergs plateproduksjon – fra debutalbumet «Snowdawn» (1980) via «Supernatural» (1993) og «The Music Machine» (1996) til «Music Read In Teeth And Claws» (2008) og «Two We Go» (2009) – fremviser en så stor variasjonsbredde at han i årenes løp har blitt en vanskelig artist å bestemme i en sjanger- eller stilmessig forstand. Allikevel uttrykker produksjonen hans enhet i kraft av gitarspillet. Berg forstod allerede på 1970-tallet at en gitartone er en fysisk størrelse; noe som kan rives opp med rota, og som i seg selv kan si mer enn tusen ord. Slik har han alltid hatt minst like mye til felles med gitarister som Jimi Hendrix, Jeff Beck og David Gilmour som med de jazzutøverne han gjerne sammenlignes med. Samtidig er jazzen alltid veldig til stede i det han gjør; ikke bare i selve tonevalgene, som fra tid til annen vekker assosiasjoner til folk som John McLaughlin, Allan Holdsworth og Pat Metheny, men også i de improviserte hendelsesforløpene, det harmoniske grunnlaget og i de komplekse groove-forholdene.
Men nok om mulige referanser og over til Bergs personlige fingeravtrykk. For når alt er sagt og gjort låter han aller mest som seg selv, og den sterke identiteten som han helt siden debuten har uttrykt stod også i sentrum under lørdagens konsert. Å høre låter som «The Guv’nor», «Sambuka Bypass», «Basement Ape» og «The Kim» side om side med en Jeff Beck-klassiker som «Led Boots», er en fryd for øret; spesielt når materialet spilles av en gitarist som, selv når det svinger som best, faktisk har mer å gå på. Få dette bandet ut på en omfattende Norgesturné. Jeg vet ikke om jeg noen gang har hørt en bedre gitarist enn Gunnar Andreas Berg.
5,5/6 | Bjørn David Dolmen
Foto: Arne Hauge
