Voices of Wonder
Astfaltfuglenes andre utgivelse er det vi får presentert, og det er mye av det samme som sist – altså pønka rock det går i. Det første jeg umiddelbart legger merke til er det svakeste leddet i mine øyne fra debuten – altså vokalisten har fått seg et enormt løft. Gledelig!
Det starter rått med åpningene «Sviker’n» og «Jeg Er Redd» der sistnevnte er et tidlig høydepunkt med sitt melodiske gitardriv. Synes i det hele og store bandet låter generelt bedre enn debuten, som absolutt ikke var noe dårlig start for bandet på noen som helst måte – men alt er hakket bedre på «Megomani» som den allerede nevnte vokalen i tillegg til låtmateriale og produksjon. Det kan kanskje ha noe med litt utbytting av bandmedlemmer siden sist, hvem vet.
De takler også de forskjellige elementene av genren meget bra, noe diversiteten mellom rolige «Snu Deg Rundt», høyoktanen «Kong Crohns» og den allsangvennlige kamplåta «Blødsbrødre» beviser godt. Alt i alt en kort og konsis liten sak på drøye 25 minutter vi får servert, men så lenge materialet holder vann – noe det på alle måter gjør spiller jo det liten rolle. Det er som sagt en finfin utvikling for Gribbene siden debuten og fortsetter dette videre blir det meget moro å følge bandet videre.
4,5/6 | Sven O. Skulbørstad
Utgivelsesdato 25.01.2019