Torsdag 31. mai 2018
Det er ikke mer enn fire år siden Graham Bonnet første gang satte sine ben på norsk jord, men siden har han nærmest blitt den reneste Norgesvennen. Et drøyt år etter forrige besøk var han tilbake på Karl Johans gate, fortsatt med sitt eget band. Siden sist har gitarist Conrado Pesinato blitt erstattet med shredderen Joey Tafolla, som igjen sa takk for seg like før denne turneen startet. Dermed blir bandets nyeste rekrutt Kurt James slengt ut på særdeles dypt vann med å takle den vriene oppgaven med å gjenskape gitarspillet til legender som Ritchie Blackmore, Michael Schenker, Yngwie Malmsteen og Steve Vai – samt Chris Impellitteri, Micky Moody og nevnte Pesinato.
Veldig mye folk var det ikke i lokalet, max hundre, men det kan nok både skyldes høye temperaturer som gjorde at folk ikke hadde lyst til å trekke innendørs, at mange allerede har sett dette bandet for tretten måneder siden, samt at Hard Rock Cafe ikke har gjort stort for å promotere denne konserten siden de nå dessverre skal slutte med livemusikk. Vi gikk dermed beklageligvis glipp av forbandet Hush, som vi mer enn gjerne skulle ha fått med oss.
Graham Bonnet Band ga ut sin debutskive «The Book» høsten 2016, og har allerede gjort klar oppfølgeren, «Meanwhile, Back In The Garage» som slippes i juli. Ingen av disse ble viet særlig oppmerksomhet på konserten (to låter fra «The Book»), for ringreven Bonnet vet selvsagt hva folk vil høre fra ham – og det er låter fra Rainbow, MSG og Alcatrazz. Derfor dundret de i gang med «Too Young To Die, To Drunk To Live» fra Alcatrazz-debuten – en skive vi i løpet av kvelden fikk fire låter fra, i likhet med Rainbows «Down To Earth», for andre låt var en av de aller største hitene, klassikeren «All Night Long».
Lyden på Hard Rock Cafe var helt grusom til å begynne med – om det ble bedre etterhvert eller om det var ørene mine som klarte å venne seg til grumset er jeg jaggu ikke helt sikker på. Graham Bonnet selv har blitt 70 år nå, men han gir fortsatt 100% vokalt, selv foran en halvtom sal en torsdag i Oslo – og det er det mange vokalister som ikke ville giddet. Han trøkker til så man forventer at kjeven hans skal gå ut av ledd, og han prøver aldri å jukse med å gå en oktav ned i stedet for å gønne på etter de høyeste tonene. Og det skal han ha massiv respekt for. Lungekapasiteten er fortsatt der.
Nykomling Kurt James imponerte også på gitar – å eksakt gjenskape soloene til Blackmore, Vai, Schenker og Malmsteen med samme feel er umulig, men han holder seg til melodilinjene i soloene. Og han er en god showmann på scenen. Mer enn godkjent med tanke på at han bare har hatt et par uker på å lære seg disse låtene før turneen startet. Mannen er et nytt bekjentskap for de fleste, men han har en oppsiktsvekkende CV og hauger av erfaring – han er tross alt over 50.
Resten av bandet gjør en solid jobb, og Bonnets kjæreste Beth-Ami Heavenstone på bass er jo et snertent visuelt innslag som gutta i publikum visste å sette pris på – litt vel mye til tider. Bandet klarte å føkke opp starten og mellompartiet på MSG-klassikeren «Desert Song», uten at det ble katastrofalt. Scenen på Hard Rock Cafe er såpass liten, uten direkte tilgang til en backstage, at de så ingen grunn til å gå av scenen før ekstranummere, og kjørte på med det som ble kveldens høydepunkt, for Rainbows «Eyes Of The World» satt som en kule. «Island In The Sun» og «Lost In Hollywood» avsluttet en trivelig halvannen time – det tok aldri av, men de færreste gikk skuffet hjem, og da må vi si oss fornøyd.
(Før konserten gjorde vi intervju med Graham Bonnet til neste nummer – i mellomtiden kan du jo lese dette arkivintervjuet.)
4/6 | Geir Amundsen
Foto: Anne-Marie Forker
