Big Day Records
Satan, her går det unna! 5 spor fordelt på 10 minutter og 20 sekunder forteller om en plate som går fra 0-100 like raskt som en veldig rask ting og det går ikke ti sekunder fra introriffet på åpningslåta «Warning» til det hele eksploderer i en kakofoni av lynkjapp pønk, og rundt 100 sekunder senere er låta ferdig. Et solid fotfeste i 90-tallets glade punketid kan merkes, og et spennende arrangement som går utafor den sedvanlige «vers-refreng-vers-refreng»-låta gjør at kuttet er en meget habil starter til denne vesle tempofreseren av en EP.
«Everyday» følger i samme spor, dog med noen hakk BPM mindre, og gir så vidt jeg kan skjønne en lynkjapp finger av variant lang til gjennomsnittslivet med sitt 8 til 4 jobb. Litt usikker dog, for før jeg rekker å trekke en konklusjon er låta ferdig. Kan ikke kaste bort tid her, vi må videre.
Videre til litt durpønk, «Bring It All Together» representerer stilen på en fortreffelig måte. Hele 2.50 når den opp i, noe på grunn av et meget fint orgelparti mot slutten som krydrer «The Resurrection Of Everything» til en velsmakende pønkgryte av hissige gitarer og heseblesende trommer. Bør her også slenges med at vokalisten på store deler av utgivelsen gjør en formidabel tungejobb der han spytter ut gloser med imponerende artikulasjon som det rene orale maskingevær.
Et spark mot kristendommen gis i form av «Bible Belt» som etter en liten akustisk intro eksploderer i samme totakt som introlåta. En meget fengende liten sak som har fått nok etter 01.24. Mer tid på Jesus gidder vi heller ikke.
Deretter skal det mimres tilbake til en ungdomstid med oppturer og nedturer, og tittelen «’99» speiler en tid som passer musikkstilen perfekt og er en passende avslutter på godbiten.
Som nevnt, her går det unna med lettbeint men hissig pønkråkk. Bra produsert uten å miste undergrunnsfølelsen som er viktig for denne type musikk da den ellers har lett for å bli litt for MTV (som i gamle dager da de spilte musikk). At gjengen så absolutt kan traktere sine instrumenter er det heller ingen tvil om. Det kan nok debatteres mellom gretne og nesevise petimetre om en spilletid på 10.20 kanskje er litt i snaueste laget, men jeg tolker det dit hen at Forgetaboutit ikke hadde tid til mer – de virker som en travel gjeng. Men de kan trygt se seg tilbake og klappe seg på skulderen over et solid levert produkt. Spent på om de klarer å opprettholde fokuset over et helt album.
4,5/6 | Sven O. Skulbørstad
Utgivelsesdato: 27.10.2017