De aller fleste musikkinteresserte fikk forhåpentligvis med seg et av fjorårets beste album fra amerikanske Elder. Rolling Stone kåret «Reflections of a Floating World» til fjorårets 5. beste metal-album. Ikke at det i seg selv nødvendigvis er et kvalitetsstempel, men for en gangs skyld var “hypen” og kåringen helt på sin plass. Elder har holdt på siden 2006 og er slik sett rutinerte karer, og mister neppe bakkekontakten hverken av skryt fra Rolling Stone eller all mulig slags hype. Med seg på lasset hadde de også for anledningen King Buffalo, et heller ubeskrevet blad for undertegnede.
Parkteateret var fylt til randen av konsertgjengere i alle fysiske former og aldre. Heldigvis var hipsterfaktoren relativt lav, og det så tilsynelatende ut til at de fleste fremmøtte hadde kommet for å se og høre Elder. Ikke bare for å bli sett.
Først ut var King Buffalo som leverte en kort og konsis oppvarmingsøkt. Stilmessig holdt bøflene seg til ganske tradisjonell tung rock med elementer av psykedelia. De har turnert med The Sword, noe som i seg selv skulle være et kvalitetsstempel. Ikke revolusjonerende, men King Buffalo gjorde sine saker meget bra og fikk definitivt med seg publikum. I hvert fall majoriteten som faktisk var der for å høre musikk og ikke skravle om trivialiteter og fjas. Utrolig irriterende, og ikke minst respektløst, å stå slik å skravle. Det finnes nok av kaffebarer på Grünerløkka. 4,5/6
Så var det endelig klart for Elder. De åpnet med majestetiske «Sanctuary» og publikum ble umiddelbart bergtatt fra første kord (bortsett fra skravlebøttene som burde ha funnet seg en kafe). Lyden satt etter hvert som en kule, og det ene riffet etter det andre veltet over publikum som ville og hemningsløse bølger. Nick Di Salvo er hverken en showman eller stor vokalist, men tar igjen det tapte med eminent gitarspill. Alt fra fete og tunge riff til smekre og elegante gitarpartier. Hypnotiserende brutalt og vakkert. Men det er selvfølgelig kollektivet Elder som gjør opplevelsen nær sagt magisk. Lydbildet er massivt og kompakt som en vegg. Ingenting er overlatt til tilfeldighetene, men det låter alt annet enn sjelløst og kalkulert. Ei heller er Elder et stereotypisk stoner-band eller retroband. De kjører sin egen greie, og det er rett og slett en sann fryd å bivåne et band som til de grader klarer å skape en vanvittig dynamikk live. Settlista var det heller ikke mye å utsette på med låter både fra deres siste verk samt «Lore» og «Dead Roots Stirring». Skal jeg trekke frem et klimaks må det bli «Blind«. For en låt! Tung og progressiv, men samtidig vakker og melodiøs. Og det er det som også kjennetegner Elder. Stilmessig umulig å putte i en bestemt bås, selv om begrep som stoner, doom og heavy psych gjør seg gjeldende.
Lyden var også som nevnt nær optimal og det var ingen tvil om at Parkteateret som arena passet Elder som hånd i hanske. Da bandet dro sin siste låt «Gemini» var det dessverre ubønnhørlig slutt, og knappe sju låter kjentes ut som en og at jeg knapt hadde rukket å sette mine bein innenfor Parkteaterets vegger. Det var rett og slett en fantastisk opptreden og opplevelse med et helt særegent band som til de grader klarer å formidle musikken sin. Så neste gang de gjester Norge er det bare å møte opp. 5,5/6
Pål J. Silihagen
Foto: Arash Taheri
