Torsdag 25. januar 2018
Østfoldbandet Dream Police ga bare ut to skiver på tidlig 90-tall før de klappet sammen, men begge disse (spesielt debuten) har oppnådd kultstatus, nok til at de nå, et kvart århundre senere, fyller Hard Rock Cafe to kvelder på rad når de gjør et sjeldent besøk i hovedstaden.
Dream Police er for ordens skyld ikke gjenforent som et aktivt band, og oss bekjent har de ingen planer om å lage noen ny skive, men de gjør noen få konserter pr år for moro skyld. Alle i bandet er travle på hver sin kant, først og fremst gitarist og primus motor Trond Holter (ex-Wig Wam) som både spiller i Jørn Landes band, sitt eget Baby Snakes og storprosjektet «Dracula – Swing Of Death». Vokalist Odd Rene Andersen har gitt ut flere soloskiver i den mykere delen av rockens spekter, mens trommis Ole Petter Hansen og bassist Rino Johannessen har sysselsatt seg med både Beat For Beat-bandet, «Which Witch» og Ingrid Bjørnovs band.
Torsdagens konsert var i praksis en ekstrakonsert etter at fredagskvelden ble kjapt utsolgt. Helt fullt var det ikke, men det var en torsdag. Fans hadde strømmet til Oslo fra hele landet, og forventningene var store, selv om bandet ikke hadde spilt sammen på månedsvis, og antagelig ikke øvd så veldig mye heller. Men at det slingret litt her og der var i denne sammenheng totalt irrelevant. Bandet var der for moro skyld og hadde det tilsynelatende veldig gøy og avslappa på scenen, og publikum var der for å ha det gøy og mimre med gamle favorittlåter – og sånn sett hadde alle en knall kveld. Jeg regner det som totalt usannsynlig at en eneste surpeis gikk skuffet ut av lokalet etter 100 minutter med 90-talls rockenostalgi.
Det var tydelig hva som sto i fokus her – hver eneste låt fra debutskiva sto på setlista (selv om de kutta balladen «When The Sun Goes Down» underveis). Oppfølgeren «Messing With The Blues» var bare representert med fire låter, og dessuten hangla de seg igjennom den «nye» låta «Wild World», samt de Van Halen-assosierte coverlåtene «You Really Got Me / Pretty Woman» og «Tobacco Road». Kvelden minte oss også på at Odd Rene Andersen er en av Norges beste vokalister, selv om han tilsynelatende sleit litt midtveis i settet, og jeg innser at jeg har undervurdert Trond Holter i alle år – gud bedre for en gitarist! Avslutninga med gromlåta «Hot Legs» satt som en kule hvor absolutt alle i lokalet sto med et bredt glis mens hodene nikket simultant, og det ble til slutt innlysende hvorfor de hadde valgt b-låta «Uncle Gus» som aller siste låt.
Alt i alt en uhyre trivelig aften, og eneste grunn til at vi ikke triller toppkarakter, er at det sikkert blir enda bedre neste kveld når det er freddan, utsolgt hus og topp stemning, og bandet har fått justert seg enda et hakk opp. Det blir garantert helt kanon! Bare å glede seg for de som har billett i kveld!
5/6 | Geir Amundsen
Foto: Synne Nilsson