Bankerott
Norges så vidt meg bekjent hittil eneste æddabæddapønkband følger opp sitt debutalbum med denne rykende ferske EPen hvor humoren aldri er langt unna fokus, noe den heller ikke bør være når man spiller æddabæddapønk.
Hylende morsomme «Ska Vi Danse» med sitt NM i rim åpner ballet. Hvorfor jeg aldri har hørt «danse» og «ambulanse» i samme sang ennå vites ikke, men det var på høy tid. Artig liten kort sak som ikke rekker å bli minuttet gammel engang før vi ledes over i neste spor, «Partybussen 414″. For oss som er oppvokst i og rundt Lillestrøm og har frekventert Tigerstaden hyppig vekkes gamle minner til live om den legendariske bussruten», og man blir sittende å humre og nikke gjenkjennelig til stedene man rekker innom på den gamle melkeruten fra Oslo til Lillestrøm. Hva utenforstående får ut av teksten vites ikke, men låta er da bra nok på egne ben allikevel.
Jeg må helt ærlig si at jeg ikke helt skjønner om «Ensom Ulv» er humor eller ikke, men velger å tolke den mot førstnevnte da den i så fall retter en liten parodisk pekefinger mot en lett desperat ungdomstid hvor man aldri fikk drømmedama til å falle for en. Er den derimot seriøs blir den nok litt for EMO for et pønkband med solid glimt i øyet IMO.
Baywatch-hylleseten «C.J.P.» følger så, og den må vel utnevnes til EP-favoritten til undertegnede. Mye gjenkjennelige bilder fra teksten og en fengende melodi gjør dette til et forståelig singelvalg, og akkompagnert av en morsom musikkvideo har nok gjengen fått seg en liten «hit» hvis de klarer å pushe videoen i riktige kretser. Jommen har de ikke klart å presse inn et par hyllester til den gamle Baywatch-introen også i form av både trommer og piano. Bra hjort!
«Godt & Blandet» tolker jeg dithen om å omhandle frykten for å bli voksen, og selv om den er et klart musikalsk høydepunkt på «…Eller Penga Tilbake» blir teksten litt i overkant seriøs og litt lite æddabædda.
Avslutteren «Sigmund Kjevebrekker» er et akustisk oppgjør om hvem som er mest pønk eller ikke, trolig basert på en sann historie. Det finnes få temaer det er mindre interessant å lage tekster om synes jeg, og låta i seg selv blir også fort glemt. EPens klareste «skipper».
Summa summarum leverer Dårlig Hjort en velspilt og bra utført EP som viser habile og tighte musikere. Man har hørt det meste før, og de finner på ingen måte opp kruttet på nytt – men det tror jeg heller ikke er motivet til gjengen. Det aller største problemet med EPen er at den mangler litt faenskap og ender derfor opp som en ganske bra bakgrunnsskive på en enda bedre fest i stedet for å tvinge på seg oppmerksomheten til festdeltakerne, som virkelige bra punkskiver gjør.
3,5/6 | Sven O. Skulbørstad
Utgivelsesdato: 13.10.2017