Kategorier
Skiver

Dario Mollo’s CrossBones | Rock The Cradle

Det er en ikke ubetydelig gjeng med rockere italienske Dario Mollo har jobbet med opp igjennom, som Tony Martin og Glenn Hughes for å nevne noen få, men han startet sin karriere i det italienske bandet Crossbones som han nå har besluttet å børste støvet av igjen.

Frontiers Music

Det er en ikke ubetydelig gjeng med rockere italienske Dario Mollo har jobbet med opp igjennom, som Tony Martin og Glenn Hughes for å nevne noen få, men han startet sin karriere i det italienske bandet Crossbones som han nå har besluttet å børste støvet av igjen.

Opprinnelig ga de ut sin første og siste skive i 1989, noe som høres godt da det konstant hviler et behagelig sjal av fordums 80-tall igjennom hele skiva. Med seg på lasset har han samme trommis som da, Ezio Secomandi, sin regelmessige kumpan Dario Patti på tangenter og bass, og sist men ikke minst Carl Sentance på vokal – nåmer kjent som arvtageren til Dan McCafferty i Nazareth.

Skiva starter seigt og tøft med «Red», som fra første stund viser hvor landet ligger musikalsk. Det er seigt med tunge trommer, kule riff og fet solo. Sentance synger helt fantastisk, noe han gjør fra start til mål under hele «Rock The Cradle», og sjefen sjøl står like sterkt i fokus samtidig med riffing og imponerende gitarsoli. Hør for eksempel på soloen under etterfølgeren «Take Me High», som er som snytt ut av neo-klassisismen. Meget bra, som resten av låta og.

Dette er en skive med noen oppturer og nedturer. Ingen direkte dårlige spor finnes her, men et knippe fillers har vi, som «I Got This Feeling» og «Running From The Shadows». Dette trekkes dog opp igjen av perler som tittelsporet med sitt ultrafengende hovedriff, «Speed» – en upbeat og kul liten sak helt mot slutten, og ikke minst den nydelige balladen «Gates Of Time» hvor både gitarkomponisten Mollo og vokalisthelten Sentance begge virkelig kommer til sin rett.

Det som på mange måter er CrossBones sin signatur i mine ører er at selv om Dario Mollo åpenbart er en høyst dyktig gitarist tar han aldri av i motsetning til alt for mange av hans likesinnede. Tvert imot er det musikken som stadig står i fokus, og selv om han utfolder seg både her og der er det aldri så mye som en tone for mye. Jeg tør sette ganske så mye på at samtlige som får ståpels på underarmene av tanken på gamle rockehelter med høyt hår og «balla-i-klem»-vokal trygt kan gå til anskaffelse av Dario Mollo’s CrossBones. Den kommer helt klart til å få flere runder hos meg og.

4,5/6 | Sven O. Skulbørstad

Utgivelsesdato: 02.12.2016