Lørdag 18. november 2017
Airbag-gitarist Bjørn Riis er en produktiv låtskriver som i tillegg til Airbag-katalogen også har to soloalbum på samvittigheten. Det nyeste albumet, «Forever Comes To An End», ble sluppet tidligere i år, og i den forbindelse inviterte Bjørn Riis til intimkonsert på John Dee.
I tillegg til Bjørn besto bandet denne kvelden av trommis Henrik Fossum (Airbag), gitarist Ole Michael Bjørndal (Airbag, Oak), keyboardist Simen Valldal Johannessen (Oak) og bassist Kristian Hultgren (Wobbler). Det var derfor ikke unaturlig at Oak fikk æren av å varme opp publikum før kveldens hovedakt. Og hovedakten ble åpnet med tittelsporet fra «Forever Comes To An End», som i følge Bjørn er den hardeste låta han har skrevet. Og en av de beste, vil jeg tilføye. Perfekt start på kvelden. Det var litt lav lyd på vokalen i starten, men dette tok seg opp utover i settet.
«Forever Comes To An End» ble avløst av den instrumentale «The Chase» fra forrige skive «Lullabies In A Car Crash». Vanligvis er jeg ikke storfan av instrumental musikk, da jeg er over middels opptatt av gode vokaler og tekster, men Bjørn sine låter (også i Airbag) er så varierte og melodiøse at det blir interessant og spennende likevel. «The Chase» ble fulgt opp av Bjørns personlige favoritt fra den nye Skiva, «The Waves», og jeg kan ikke si meg uenig i at det er en vakker låt.
«Winter» ble innledet med å introdusere bandet, og kveldens første gjesteartist; Sichelle. Bjørn kunne fortelle at han hadde møtt henne i forbindelse med dagjobben sin i barnehage. De mest årvåkne vil kanskje huske Sichelle fra låta «Fuck Deg» som toppet VG-lista i 2008, faktisk ble den nominert til Årets Hit under Spellemannprisen samme år. Men siden sist gang hun var med i Melodi Grand Prix i 2011 har vi ikke hørt mye fra Sichelle. Her gjorde hun en fin figur med å fylle ut låta i duett med Bjørn.
Deretter fulgte en ny lang instrumentallåt, «Getaway», eller dagens treningsøkt som Bjørn beskrev den i etterkant, før de roet ned tempoet med «Where Are You Now». Begge fra den nyeste plata, og begge med masse strålende gitarspill.
Fra den nye skiva var det kun «Absence» som ikke ble spilt, muligens fordi den nærmest er som en vuggevise å regne. Da var det like greit å heller runde av med «Lullaby In A Car Crash», etter at vi først fikk høre historien om en fan i Australia som måtte stoppe bilen midt på motorveien for å kaste opp mens han hørte på nettopp denne låta, fordi kona hans hadde dødd i en bilulykke. Sichelle kom tilbake under denne låta for å gjøre nok en duett. Deretter forlot de alle scenen et par minutter.
Kveldens encore ble spilt med ny besetning, ettersom de avsluttet med to Airbag-låter. Anders Hovdan (Airbag) var byttet inn på bass, og på første låt «Sounds That I Hear» tok kveldens andre gjestevokalist, Asle Tostrup (Airbag), plass bak mikrofonen. Det låt knallfint med kassegitarer og duett – en høydare. Aller siste låt ut var Airbags 17 minutter lange «Homesick». Jeg hadde vel strengt tatt foretrukket at de avsluttet med en låt med vokal, men det er nå min mening.
Til tross for at settlista kun besto av ti låter så varte konserten i én time og 40 minutter. Og jaggu klarte ikke publikum å oppføre seg relativt bra denne kvelden også, det var lite skravling og få mobiler i været. Det henger muligens sammen med at dette ikke akkurat er mainstream-musikk, snarere mer for spesielt interesserte. Det kunne vi også lese av kveldens oppmøte – her burde det absolutt vært langt flere fremmøtte. Men vel blåst alle og enhver.
4,5/6 | Marianne Lauritzen
Foto: Anne-Marie Forker
