Søndag 12.mai 2019
Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke er noen stor fan av Battle Beast, og hvis jeg ikke husker helt feil slaktet jeg deres andre selvtitulerte album i 2013 (i et annet magasin vel og merke). Men det var den gang. Med en forholdsvis stor dose skepsis men åpent sinn gjorde jeg meg uansett klar for å bivåne denne finske gjengen med Noora Louhimo i spissen som har rykte på seg for å være et dyktig liveband.
Det hele startet med «Unbroken» fra deres ganske så rykende ferske album «No More Hollywood Endings», og skepsisen ble langt på vei innfridd. Men så skjedde det noe med bandet og publikum, og heldigvis allerede på neste låt «Familiar Hell». Stemningen tok seg kraftig opp, og om det var litt rusk i maskineriet i starten så fyrte Battle Beast virkelig på alle sylinderne under nevnte låt. Selv om jeg ikke er den største tilhengeren av pompøs og moderne power metal har jeg overhodet ingen problemer med å forstå hvorfor dette bandet har blitt populært. Her var det full pakke,og det vil si mye show og utagerende poseringer, fengende låter og mye publikumsfrieri fra scenekanten. Ingen tvil om at finnene er profesjonelle til fingerspissene, men også dyktige musikere. For teknisk var det også lite å utsette på opptredenen. Settlista bar naturlig nok preg av låter fra deres siste album (hele ni låter…), og så vidt meg bekjent avviker ikke låtstrukturen og lydbildet nevneverdig fra deres foregående verk. En god blanding av pop og metal. Men mulig stemningen hadde blitt enda bedre med flere låter fra tidligere album, og jeg fikk ikke med meg at de spilte noe fra hverken debuten «Steel» eller «Unholy Savior» fra 2015. Et merkelig valg, men de om det.
Kort oppsummert er det ingen som helst tvil om at Battle Beast er et drivende dyktig liveband som kan å lage show, og spesielt vokalist Noora Louhimo vet å tekke publikum. Fansen virket i hvert fall mer enn fornøyd, og selv om undertegnede til tider kjedet seg noe underveis, spesielt under de rolige partiene, var det bare å slå fast finnene leverte varene. Personlig hadde jeg nok hatt like mye utbytte av å se Hurtigruta-minutt for minutt baklengs, og neste gang bandet gjester Norge, blir nok ikke jeg å finne blant publikum. 4/6
Tekst: Pål J Silihagen
Foto: Anne-Marie Forker
