BMG Recordings
Southampton-trioen Band Of Skulls har holdt på i noen år nå. Forrige albumet «Himalayan» hadde massevis av catchy sanger, og det var bandets ønske før de gikk i studio om å utvikle seg videre fra «Himalayan». Etter bytte av plateselskap til BMG Recordings gikk bandet til det skrittet å leie øvingslokalet i Central Baptist Church i Southampton, her strippet de seg ned til kun det mest nødvendige av utstyr, og brukte tiden der til å finpusse låter før de gikk i studio med legendariske Gil Norton (Pixies, Foo Fighters, Patti Smith) for å fange lyn i en flaske.
«By Default» er et snikealbum, et album som man er usikker på etter første avspilling, fremdeles lurer litt på hva som egentlig skjer ved andre avspilling, men litt etter litt så finner man grooven, hører låtene og ikke minst hører at dette er et veldig bra album.
Bandet har uten tvil utviklet seg, man kan fremdeles høre raffineringen av de tidligere albumene, og man har tatt godt vare på det som gjør Band Of Skulls unike – det at de har to sangere. Vokalist og gitarist Russel Marsden er fremdeles hovedvokalist, men i bakgrunnen er alltid bassist Emma Richardson som gjør refrengene enda større, og låtene tilføres en dimensjon som få andre band har. Hele albumet er fylt med Russel og Emma i nydelig samvokal på vers og refrenger, og dette løfter Band Of Skulls opp fra gropa der så mange andre band vaker uten å komme videre.
Albumet er fullt av gullkorn, jeg har nesten blitt litt avhengig av albumet den siste uken, det er så mange hooks og refrenger som sniker seg inn i hjernen, og blir der. Nydelige «Embers», creepy «Erounds», bombastiske «Killer» – fra Billy Idol-pastischen «Back Of Beyond» til Prince-aktige «Something».
Hele «By Default» er nøye gjennomtenkt, det flyter slik et godt album skal gjøre fra første til siste sang. Og når man er ferdig, så vil man høre en gang til. Jeg tror dette blir mitt sommeralbum.
5/6 | Ørjan Wremer