Onsdag 14. desember 2016
De kom, de så og de vant hele Oslo, sirkusgjengen fra Gøteborg, da de dro med manesjen sin til John Dee for å sikre oss kveldens underholdning. Det første man la merke til var at de er så gjennomførte i sirkusstilen sin at til og med merchboden så ut som en sirkusbillettluke med dertil sirkusarbeider til å selge Avatar-stæsj. Meget kult. Jeg rakk akkurat så vidt å handle meg en t-skjorte før showet startet, og for et show!
Fra den meget passende sirkustrudelutten som intro, over i den lett schizofrene «For The Swarm» som showstarter og helt frem til overraskelsesslutten «Tower» hadde Avatar, ved vokalist Johannes Eckerström som sirkusdirektør og sjefsklovn, publikum helt i sin hule hånd. Og der imellom fikk vi en veldig fin miks fra bandets tre siste utgivelser «Black Walts», «Hail The Apocalypse» og årets «Feathers & Flesh». Hovedvekten lå naturlig nok på sistnevnte, som undertegnede ikke får mast nok om, og de kunne strengt tatt ha spilt samtlige låter derifra uten at det hadde gjort noe som helst.
«House Of The Eternal Hunt» var andre låt ut for kvelden, og den forteller mye om hvordan resten av kvelden forled seg. Med sitt svenskpunkinspirerte thrashriff i 240 BPM med dertil doble basstrommer, blodtighte tostemtgitarer og circlebanging vil jeg si Avatar her virkelig presenterte seg fra sin aller beste side. Johannes hyler og veser, brøler og skriker like fett som han synger pent når han må, og hadde en særdeles god dag på jobb i fronten av et band som er nesten usaklig samspilte. Spesielt gitarduellene mellom Tim Öhrström og Jonas Jarlsby var en fryd å både se og høre på.
Ellers kom det knalle låter på rekke og rad så det er vanskelig å velge ut høydepunkter, men skulle jeg måtte nevne noen må det bli EMO-gullet «Bloody Angel», den nydelige balladen «Fiddler’s Farewell», screamcore-favoritten «Hail The Apocalypse», singelkuttene «The Eagle Has Landed» og «Night Never Ending» – det nærmeste Avatar kommer Allsang På Grensen. Og ikke minst «Paint Me Red», «Black Waltz», «Let It Burn», «When The Snow Lies Red» og egentlig resten av hele setlista av purt skinnende gull også.
Men skal jeg brumme litt i skjegget, og det skal jeg jo, må jeg trekke et lite hårsbredd ned for at utgivelsene før «Black Waltz» er totalt utelatt fra settet. De kunne fint ha sklidd inn en låt eller to fra den fantastiske selvtitulanten fra 2009 også, men det fikk vi altså ikke. Jo, også utelatelsen av «Tooth, Beak And Claw». Uten å bytte ut noen av de andre låtene da selvsagt. En enda lengre konsert altså med andre ord og vi hadde nådd toppen av karakteren.
For bortsett fra det er det overhodet ingenting å utsette på en ellers aldeles strålende aften. Nå er det bare å se frem til neste års Tons Of Rock der de allerede returnerer til vårt gamle furet og værbitte for tredje gang på under et år. Dere er hjertelig velkomne tilbake når som helst.
5,5/6 | Sven O. Skulbørstad
Foto: Arash Taheri