Kategorier
Live Nyheter

Asta Kask @ John Dee, Oslo

Når et band legger ut på en turne i anledningen 40-årsjubileum kan (og bør) det kanskje ringe en varselsbjelle eller to hos den gjengse konsertgjenger. Historien er smekkfull av band som kanskje burde tatt imot tilbudet om eldrebolig i stedet for å dra ut på en årelang «siste» verdensturne. De klassiske svenske punkbandene takler som regel kriser knyttet til alder mye bedre enn en del engelske og amerikanske band ofte gjør, så også med de gamle traverne i Asta Kask.

Onsdag 25. april 2018

Når et band legger ut på en turne i anledningen 40-årsjubileum kan (og bør) det kanskje ringe en varselsbjelle eller to hos den gjengse konsertgjenger. Historien er smekkfull av band som kanskje burde tatt imot tilbudet om eldrebolig i stedet for å dra ut på en årelang «siste» verdensturne. De klassiske svenske punkbandene takler som regel kriser knyttet til alder mye bedre enn en del engelske og amerikanske band ofte gjør, så også med de gamle traverne i Asta Kask. Årets EP «Historien dömer oss alla» viser et band som hverken har mista den politiske brodden eller blitt softe med årene, her gis det ikke ved en eneste dør.

Nå må dere ikke tro at det er en gjeng geriatrikere som har stavret seg på scenen på John Dee denne kvelden, besetningen har gjennomgått litt forandringer siden starten, og det er kun én igjen av originalbesetningen.  Vi får akkurat med oss et par-tre låter av oppvarmingsbandet Världen Brinner, et band helt i startgropa av karrieren ifølge internett-kilder. Energisk svensk punk med kvinnelig vokalist fenger veldig bra og gir oss god tro på at det gror like godt som det alltid har gjort i undergrunnen hos söta bror.

«Några jävla spänn» åpner ballet for Asta Kask, for øvrig en låt som ble skrevet som en reaksjon på debatten om tiggeforbud i Sverige. Og det høres akkurat ut som svenske punkband skal gjøre: Politisk, fengende, og en god balanse mellom melodi og trøkk. I litt over en time er den nevnte beskrivelsen gode stikkord på det vi får servert. Låter som «Ett liv på kredit» (fra skiva «En för alla ingen för nån») viser bandet på sitt aller hardeste og sinteste, og «Dom får aldrig mej» setter i gang en god moshpit som det seg hør og bør på en konsert som denne.

Det blir litt gammelt og litt nytt av låtmateriale fra bandets side, morsomt å se at det samme gjelder publikum. Både unge fans og de som punka seg gjennom 80-tallet var godt representert på John Dee, så vi kan vel nå avblåse hele generasjonskløft-debatten etter dette. Vi så i hvert fall ingen ungdommer som spilte dataspill eller noen i foreldregenerasjonen som klagde på at ungdommen spilte dataspill denne kvelden.

Men fra spøk til halvveis alvor (såkalt Halvor): Det er ingen grunn til å frykte at tiden har tatt igjen Asta Kask. De gjør det de alltid har gjort uavhengig av trender, og de gjør det solid. 40-årskrisa er offisielt avblåst.

4,5/6 | Jarle Zachrisson

Foto: Synne Nilsson