Onsdag 2. november 2016
Dum var vel jeg som avfeide Anvil som et slags virkelighetens Spinal Tap. For etter å ha sett den obligatoriske dokufilmen «Anvil! The Story Of Anvil» ble jeg som veldig mange andre oppriktig glad i bandet, selv om jeg hadde null forhold til musikken deres. Men jeg så allikevel frem til konserten deres på Hard Rock Cafe i Tigerstaden. Så hva kunne vi vente oss?
Et rundt regnet halvfullt lokale heiet frem Anvil da de gikk på en ti-femten minutter etter skjema, og de aller største die-hardsa flokket seg rundt vokalist og gitarist Steve «Lips» Kudlow da han gikk ut i publikum for å starte konserten. De med undertegnede koste seg glugg i hjel, men hva så med det musikalske som bør være en stor del av opplevelsen? Vel, ikke var det tight, ikke var lyden knall, og låtmaterialet deres er tynn suppe for å si det mildt (kan jeg by på «Badass Rock & Roll» eller «Daggers And Rum» mine damer og herrer?). Nybassist Chris Robertson spilte godt, men bidro ikke til å minke Spinal Tap-referansene akkurat, og da Lips benyttet dildoen sin som plekter og bottleneck var farsotten komplett.
Når det er sagt – smilet var på plass under store deler av den ca 90 minutters lange seansen, og samtlige av de oppmøtte jeg la merke til så ut til å ha en riktig så trivelig aften de og. Jeg har store problemer med å gå inn på låt for låt da alt de gjør høres ut som om det kom i 1982, men skal noen høydepunkter nevnes må det være «This Is Thirteen» og evigunge «Metal On Metal» som ikke overraskende fikk æren av å runde av kvelden. Når man har følt med dem i løpet av dokumentaren, og i tillegg bevitnet dem live, vil dog elefanten i rommet være spørsmålet om det er en grunn til at ikke alle «får det til». For selv om det var en høyst trivelig aften på Hard Rock Cafe er og forblir musikken til Anvil fullstendig søppel – Spinal Tap er faktisk mye, mye bedre. Men trommis Robb Reiner var rå da, det skal han ha.
2/6 musikkopplevelse | 5/6 underholdning | Sven O. Skulbørstad
Foto: Arash Taheri
Intervju med Anvil kan du lese her.
