Amorphis @ Vulkan Arena, Oslo

Amorphis slapp sitt nyeste album «Under The Red Cloud» i september i fjor. De har tatt med seg albumet ut på veien, og la turen innom Vulkan Arena i Oslo. Dette finske seksmannsorkesteret spiller melodisk progmetal, med innslag av folkmetal, og har holdt det gående siden 1990. Undertegnede oppdaget dem først i 2009, da «Skyforger» sto i hyllene på Platekompaniet. Jeg så på coveret at jeg sannsynligvis ville like musikken, og kjøpte skiva uhørt. Musikken levde absolutt opp til coveret, men jeg har aldri fått sjansen til å se dem live før nå. De har fått voldsomt mye skryt som liveband, så jeg er redd jeg stilte med litt for høye forventninger.

Lokalet var langtfra fullt. Kanskje ikke så rart siden konserten var lagt til en onsdag. Showet startet med brask og bram. Midt i åpningsnummeret, tittelsporet fra den nye skiva, forsvant nemlig lyden etter en dundrende spraking som ljomet godt i øret. Gutta tok dette fint, og fortsatte å spille som om ingenting hadde hendt. Heldigvis ble problemet fikset ganske kjapt. Men jevnt utover i konserten var det litt trøbbel med lyden, samt at det generelt var en smule slapp lyd på vokalen. Jeg antar lydmannen ble kalt inn på teppet etterpå. Når det er sagt, så har jeg ennå til gode å oppleve bra lyd på Vulkan.

Videre fulgte både «Sacrifice» og «Bad Blood» fra samme nye skive, og etter dette hat-tricket fikk vi flere perler fra eldre skiver. Siden gutta er ute og promoterer sitt siste album fikk vi naturlig nok flest låter herfra. Seks av 16 låter var fra «Under The Red Cloud». Av hele katalogen på 12 studioalbum var kun sju av dem representert på setlista. Siste ordinære låt før de gikk av scenen var «House Of Sleep» fra albumet «Eclipse». Til tross for at det var noe glissent i salen, ble de faktisk applaudert med trampeklapp, og måtte komme ut igjen for tre ekstra låter. Først nye «Death Of A King», en låt med orientalske innslag, hvor vokalist Tomi Joutsen klarte å dra med seg publikum på allsang. Deretter fikk vi «Silver Bride» fra «Skyforger», og helt avslutningsvis «The Smoke».

Kudos til Tomi for å fikse både growling og clean vokal selv, samt stille opp i trøye av norske Djerv. Ja, og så har han en dritfet mikk. Men han bør vurdere et engelskkurs. Ikke bare er han dårlig til å kommunisere med publikum, men det er også ekstremt merkbart når han synger. Live ble det heldigvis noe dekket over av dårlig lyd, men på plate er den dårlige engelsken såpass fremtredende at dette aldri har blitt noe favorittband. Synd, for musikken er særs bra.

4/6 | Marianne Lauritzen

Foto: Ellen Palmeira

• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
•