Mandag 12. februar 2018
En mandagskveld midt på svarteste (eller rettere sagt hviteste) vinteren skulle man tro ikke var det mest gunstige tidspunktet å avholde konsert med de tyske metalveteranene Accept. Men joda, det var (i hvert fall for meg) overraskende bra med folk til stede, og galleri både på nivå to og tre var åpent. Konserten startet som annonsert kl. 21, og ikke uventet var det åpningslåta fra fjorårets album «The Rise of Chaos», nemlig «Die By The Sword» som fikk æren av å starte ballet. Fra første tone låt det tøft, tight og med spilleglede som man sjelden opplever.
De fleste band har vokalisten som det naturlige blikkfanget på scenen. Selv om Mark Tornillo ikke lenger kan kalles noen nykommer i Accept, han har tross alt sunget på fire studioalbum, er det lite tvil om at det er Wolf Hoffmann som er bandets utvilsomme leder. Gitaristen imponerte i samfulle 120 minutter på Rockefeller. Ikke bare leverte han klassiske riff og soloer, han stod også for et publikumstekke de fleste kan misunne ham, og med et smil rundt munnen man som publikummer ikke kunne unngå å bli smittet av. Ved Hoffmanns side var hans trofaste bassistkompanjong Peter Baltes, en mann som heller ikke virker å være særlig tynget av alderen. Bunnsolid levert, både på firestrengeren og som den mest hørbare stemmen under Accepts velkjente og bombastiske koringer. Kvintetten ble komplettert av andregitaristen Uwe Lullis og Christoffer Williams på trommer. Mer enn kompetente folk begge to, men likevel kom de godt i skyggen av Hoffman og Baltes.
Klassikerne var selvsagt godt representert i settet. Det var ikke mange band som leverte heavy metal med høyere kvalitet enn Accept gjorde før bandet splittet for første gang i etterkant av 86-albumet «Russian Roulette». Publikum responderte dermed også med allsang, hevede plastglass og knyttede never i været når perler som «Restless and Wild», «Breaker» og «Princess of the Dawn» ble servert.
Nesten like gledelig var det imidlertid å observere at ferskere materiale (bandet spilte faktisk fem låter fra sisteskiva) også ble godt mottatt, og spesielt «Stalingrad» fra 2012 ble et personlig høydepunkt. Blant ekstranummerne fikk vi bl.a. de kanskje to største klassikerne til bandet, «Metal Heart» og «Balls To The Wall».
Ting tyder på at stadig flere av Accept sine kolleger med sin storhetstid på 80-tallet nærmer seg slutten av sine karrierer. Basert på den bunnsolide oppvisningen tyskerne leverte denne kvelden kan man imidlertid si at dette bandet har godt igjen med drivstoff på tanken!
5/6 | Terje Nygård
Foto: Anne-Marie Forker
