Onsdag 26.juni 2019
Det var duket for en grandios åpning av årets Tons of Rock med Accept og KORK i en utsolgt opera et steinkast eller to fra Ekeberg. Symfoni og metal funker som kjent tidvis som hånd i hanske og denne kvelden skulle ikke bli noe unntak, eller rettere sagt det ble en kveld som vil bli husket.
Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke er overvettes begeistret over metalband som drar med seg symfoniorkester på scenen. Mange har gjort det, noen med hell og noen med langt mindre hell. Accept har som kjent gjort det før og det funka som de fleste kanskje har hørt på fjorårets utgivelse “Symphonic Terror (Live at Wacken 2017)”. Så hva var det som gjorde denne kvelden spesiell? Tja, det var noe med stemningen og et feststemt publikum som var mer enn klare for årets Tons of Rock antagelig. Feststemte var forsåvidt også Accept med Wolf Hoffmann i spissen, og det var helt tydelig at de med KORK i ryggen fikk en real vitamininnsprøytning. Hoffmann er en showman og en posør av rang, og det var ganske så synlig at han nøt det hele. Det gjorde også uten tvil publikum hvorav majoriteten sannsynligvis ikke frekventerer operaen ofte, men rammen rundt passet perfekt selv om det var forholdsvis lav smoking- og gallakjolefaktor. Selvfølgelig er det ikke alle Accept låtene som kler symfoniorkester og således har de vært flinke til å plukke ut riktige låter slik som “Princess of the Dawn”, “Metal Heart”, “Balls to the Wall” og selvfølgelig majestetiske “Shadow Soldiers” fra den litt nyere Accept-epoken og “Stalingrad”. Så får det heller være at jeg personlig synes det låter langt tøffere med gamle Accept-klassikere i naturlig innpakning. Men det hadde vært unektelig gøy å fått oppleve “Fast As A Shark” med fullt symfoniorkester. Sannsynligvis har nok også den gamle bulldogen, Udo, revet seg i håret i vilt raseri over dette påfunnet. Mulig også etterfølger Mark Tornillo synes det er litt trist å være statist gjennom store deler av konserten, men han fikk synge noen strofer og mulig det var like greit, for stemmen hans holder ikke lenger et helt sett.
Settlista bestod også av klassiske låter med Beethoven, Bizet og Tchaikovsky, hvor både KORK og Accept klarte å skape et dynamisk og velbalansert lydbilde. Pompøst så det holdt og nesten på grensen til å tippe over, men det låt til tider fett som meierismør og igjen med Hoffmann som midtpunktet. Det er på sin plass å påpeke at Accept er ikke det de en gang var, og det er bare nevnte Hoffmann igjen fra den klassiske besetningen. Han kjører showet og styrer fortsatt det som er igjen av skuta på sin måte, og så får tiden vise hvor lenge kapteinen klarer å holde den flytende. Uansett ble det en feiende flott og verdig start på årets Tons of Rock med Accept og KORK i operaen der samtlige aktører og fremmøtte så ut til å storkose seg. 4/6
Tekst: Pål J Silihagen
Foto: Anne-Marie Forker
