Torsdag 11. januar 2018
Det er ingen grunn til å ha høye forventninger når et band spiller sin første konsert på mange år, og spesielt ikke når halve bandet bor på den andre siden av Atlanterhavet og knapt har hatt anledning til å øve med resten. I tillegg skulle dette være et releaseparty for en skive som ennå ikke var utgitt, og som bare noen utvalgte i platebransjen og media hadde hørt – kunne dette i det hele tatt gå bra?
Lille Parkteatret var nærmest ubehagelig smekkfullt da Savoy gikk på scenen allerede 19.45, noe som alltid er velkomment på en iskald torsdag i januar foran et voksent publikum som har tenkt seg på jobb neste morgen. Og et særdeles lyttende og spent publikum var det – det var musestille i lokalet i sekundene før Savoy dro i gang showet med «Tears From A Stone» fra debutskiva, og tilfeldigvis også tittelen på den nye boka om Paal Waaktaar-Savoy.
Sjefen sjøl låt fint gjennom lydanlegget på Parkteatret, mens hustru Laurens sukkersøte vokal trengte noen låter før den bar i lokalet. De fortsatte med «I Still Cry» fra andreskiva «Lackluster Me», før vi fikk verdenspremierene på de nye låtene fra «See The Beauty In Your Drab Hometown», først representert med «Manmade Lake» (kanskje den mest typiske Savoy-låta fra skiva) og «January Thaw», en duett som er blant de sterkeste sporene. En ekstra klapp på skulderen til Paal for en finfin gitarsolo på hans strøkne Gibson SG under førstnevnte. Og han synger bedre enn noensinne.
Det ble fort klart at dette ikke var et vanlig releaseparty hvor hele den nye skiva skulle trøkkes ned i halsen på publikum – herifra og ut fikk vi faktisk bare to andre låter fra «See The Beauty…». «Night-Watch» var første singel, og et ganske så elektronisk innslag i konserten – en låt som kunne forveksles med gammel Depeche Mode ispedt litt The Cure-gitarer, men med en melodi som vokser og vokser jo mer du hører den. (Jeg hatet denne skiva etter de første to gjennomhøringene, men nå, en måned senere, er vi veldig gode venner!)
Setlista var ellers hentet fra alle seks skivene, med alle hitene inkludert, fra «End Of The Line» til de to avsluttende og største radiohitene «Star» og «Velvet». Et høydepunkt var en steintøff versjon av a-ha’s «Sycamore Leaves», en låt de færreste hadde forventet. Vi registrerte også at Paul ikke sang det kontroversielle andreverset av «Daylight’s Wasting», men overlot det til Lauren. Greit å bevare husfreden, kanskje. Mot slutten fikk vi også hilse på Paals samarbeidspartner fra i fjor, amerikanske Zoe Gnecco, som ga oss «Beautiful Burnout» og tittelsporet fra skiva de ga ut sammen, «World Of Trouble», før de demonstrerte hvordan a-ha’s «Under The Makeup» opprinnelig hørtes ut – atskillig mer naken og akustisk.
Kudos må også gis til resten av bandet bak Paul og Lauren. Trommis Frode Unneland er tredjemann i trioen og gjør en bunnsolid innsats, men med tanke på hvor lite øving bandet har hatt med keyboardist Linn Frøkedal og bassist Chris Holm, så er det imponerende. Joda, det skrangler selvsagt her og der, og alle avslutninger sitter ikke 100%, men det skulle bare mangle.
De kommer på igjen til et siste ekstranummer, den nye «Falls Park» som visstnok ble skrevet av Paul som 16-åring, til tross for at den låter som en Beatles-låt fra 1963, før de takker for seg. Så til tross for lave forventninger, så ble dette en meget hyggelig aften med Savoy foran 3-400 tilskuere, før Paul om et par uker begynner en Europa-turne med a-ha foran titalls ganger så mange fans – han gjør tydeligvis ikke Savoy-konserter for pengenes skyld, men for en ekte kjærlighet til musikken.
4,5/6 | Geir Amundsen
Foto: Arash Taheri
