Ondt Blod | Natur

Fysisk Format

Ganske nøyaktig to år har gått siden debuten, “Finnmark”, kom ut som et hardt slag i mageregionen på norsk rock. Med en fot i punk og en i metall kavet Ondt Blod seg opp og fram, med treffsikre riff, bitende tekster og forrykende live show. Nå er finnmarkingene klare med oppfølgeren “Natur”.

Debutplata var en fest av ulike sjangre smeltet sammen til ett solid punk/rock/metall sluttresultat. “Natur” byr ikke på like stor variasjon, men har et mer enhetlig lydbilde og låtskrivinga holder høyere klasse. Det betyr ikke at gutta har lagt miksologien på hylla. Bandet svinger innom hardcore, punkrock, svart metall, death punk og litt åttitalls heavy har de også funnet plass til. Ondt Blod er definitivt ikke redde for å utfordre seg selv eller eksperimentere nye lyder og stilarter, hvem hadde trodd at joik og punkrock kunne passe sammen? Vel, det gjør det.

Melodiene har fått mer plass og låter som “Unge Kniva” og “Andre Liv” fester seg lett på hjernen. “Andre Liv” minner forresten om tida da Dumdum hersket norsk rock, og det faktum at vokalist Aslak behersker den straighte rockevokalen like godt som han spytter ut eder og galle løfter disse låtene ytterligere.

“Start Han Opp” byr på sjangerlek fra øverste hylle. Åpningsriffet er tungt som bly og skinner av ondskap, samtidig kunne refrenget gått rett inn i en “TNT”-låt, i tillegg fant gutta plass til en industriell midtdel. “Med Ulver” er bygget over samme lest, men holder ikke like høy klasse som “Start Han Opp”.

“Når Sirenan Sakte Dør” er delvis en ballade og delvis punkrock. Den er skjør og sint på samme tid, og catchy som bare fanden. “Store Ord (Røyk og Speil)” har vært tilgjengelig en stund allerede på de fleste streamingsider og er en megatøff låt, med allsangrefreng og et engasjert gitarriff som nesten garanterer fare for liv og lemmer for de som befinner seg på første rad på konsert. “Storma” ble sluppet for et halvt års tid siden. Den byr på den nye stilen til bandet; god melodi og mer gjennomarbeidet musikk. Låta ligger fjernere fra punken enn de noen gang kom på “Finnmark”-plata. “Storma” kan også by på litt sax, eller yachtsaksofon som bandet selv kaller det.

Plata avslutter sterkt. “Giftige Tunga” begynner med et gitarriff i groove metal stil, senkes deretter ned til en melodiøs midtdel og dras rett tilbake til grooven. En fabelaktig miks av aggresjon og melodi. Avlsutningslåta “Giron” minner litt om “Evelyn” som Volbeat gav ut med Barney Greenway på gjestevokal når den begynner, men det inntrykket forsvinner etter omtrent to minutter, da joiken setter inn. Ondt Blod har aldri lagt skjul på samisk bakgrunn, og har funnet mye inspirasjon i all driten samene har blitt utsatt for i Norge gjennom tidene. Det er deilig å se litt ordentlig fundert sinne og opprør i norsk rock.

“Natur” er en perle av at et album. Musikalsk sterkere enn debuten, samtidig som ingrediensene som gjorde “Finnmark” til noe spesielt er hjertelig tilstede. Jeg har veldig sans for coverarten også, tresnitt er stilig og føles veldig passende til albumtittelen.

5/6 | Ingar Eftedal Høgstedt

Utgivelsesdato: 09.03.2018