Mark Stanway | Close To The Mark

Stanbo

Hvis jeg hadde besøkt Mark Stanways hjemmeside og betalt 15,99£ (ca 190 kr) for biografien hans, ville jeg følt meg ganske snytt når den ankom postkassa, for dette kan knapt kalles en bok. Det er et hefte på 100 sider, pluss en ekstensiv discografi og noen sider med små svart-hvitt-bilder. Og du skjønner instinktivt at historiene her ikke kommer til å toppe Mötley Crües «The Dirt» når det kommer til sex, drugs & rock’n’roll – vi snakker tross alt om biografien til keyboardisten fra de britiske pomprockerne Magnum, og som også spilte med Phil Lynott og Robert Plant.

Fordelen med denne bioen kontra de fleste andre, er at Stanway kjeder oss ikke med å beskrive oppvekst og skolegang i den første tredjedelen av boka – han går rett på sak med da han begynte i Magnum, og serverer en rekke løsrevne og småfornøyelige anekdoter fra turne og studio med Magnum. Men han har en særs irriterende tendens til å konsekvent sette navn i anførselstegn (‘…none other than «Toto» drummer «Simon Phillips»…’) og det er en del like irriterende slurvefeil. Bandet til Lynott het ikke «Grandslam», det het Grand Slam. Det er Geneve flyplass som ligger i både Sveits og Frankrike, ikke Bern flyplass. Og ikke faen at dere kjørte fra Tallinn til Moskva på noen timer! Og så videre.

Språklig er dette skrale greier, med lange setninger nærmest uten tegnsetting, bare delt opp med «well» eller «anyway», og som ender med både utropstegn og punktum!. Han kan innlede en anekdote med ‘There are so many stories I could tell about this period of my life and will start by telling one of the first now’.  Stanway skriver som han snakker – hadde han sittet ved siden av deg på puben og dratt disse historiene mens dere begge hadde en pint i neven og stigende promille ville det sikkert vært hysterisk moro, men her blir det et skuldertrekk. 

2,5/6 | Geir Amundsen

Utgivelsesdato: 10.07.2015