Europe | The Final Countdown 30th Anniversary Show – Live at the Roundhouse

Warner

Er ikke det snodig, hvordan “The Final Countdown” snakkes ned av omtrent samtlige tatoverte mennesker over det ganske land, men sett den på etter at de har fått seg en halv kald, og de synger av sine lungers fulle kraft og trakterer luftgitar, trommer og keyboard som om de aldri hadde gjort annet? Du kan mene hva du vil om låta, men at det er få mennesker igjen i den vestlige verden som ikke har en eller annen form for kjennskap til låta, er det ingen tvil om. En hit på denne størrelsen er et tveegget sverd for et band, Europe har en laaaaang rekke sterke, beintøffe rockelåter, men vil for evig bli ansett som et one-hit wonder av stor overvekt av det rockelyttende publikum.

Denne liveplata skal feire at det er 30 år siden “The Final Countdown” kom i butikkene. Den består av to plater, disc 1 er en liveversion av siste plata “War Of Kings”, mens disc 2 er “The Final Countdown”, fra A til Å, med litt ekstra A på slutten. Det slår meg som noe underlig at plata som skal feires er disc 2 og ikke disc 1, men men.

Disc 1 beviser at Europe, også etter comebacket, kan dette med å skrive drivende god hardrock. “Hole In My Pocket” og “War Of Kings” er tunge, tøffe rockere, som begge låter glitrende i levende live. “California 405” er en trivelig låt, med en flott melodi. “Angels (With Broken Hearts)” er en klein ballade, såpass sippete at det nesten blir litt flaut å høre på. “Nothin’ To Ya” og “Children Of The Mind” fungerer også utmerket live, mens den Midtøsten-inspirerte “Rainbow Bridge” låter daft og blir en kjedelig kontrast til resten av rockerne på denne plata. Det sier litt at kvaliteten på det nye materialet holder så høy klasse at alle låter fungerer live, ja til og med bonussporet fra “War Of Kings”, “Vasastan”, er inkludert og fungerer fint som en instrumental liten trudelutt.

Disc 2 trøkker til fra start av. Allerede fra de første tonene av “The Final Countdown” siver ut fra høytalerne, går publikum amok. Stemninga står i taket! Originalen fra 1986 inneholder mye av bandets mest kjente materiale foruten tittelsporet. Lydbildet på originalplata låt hult og tynt, og med keyboardet til Mic Michaeli altfor langt framme i lydbildet. Live kommer John Norums gitar tydeligere fram og riffene kommer virkelig til sin rett! Og riffene, de er så fete, og låter som “Cherokee”, “Ninja”, “Danger On The Track” og “On The Loose” låter dødsbra. “Rock The Night” inneholder kanskje et av de tøffeste riffene Europe har produsert, selv om den fremstår som tam og noe dvask på liveplata. Jeg forstår at de trekker fram tittelsporet som ekstranummer og for å runde av konserten med en höjdare, men jeg skulle likevel ønske at de ikke gjorde det.

Bandet gjør i det store og hele en glitrende konsert, hvis vi ser bort fra en litt flau overgang på “The Final Countdown”. Joey Tempest har virkelig holdt stemmen i hevd og er klokkeren gjennom det hele, han er full av energi og han engasjerer. Koringa til resten av bandet holder høy klasse. Det som gjør plata verdt å låne sin tid til er et fetere og ærligere lydbilde; mer bass, tyngre gitar, bedre balansert keyboard og vokal med full trøkk.

Jeg er ikke superglad i liveskiver, eller for den saks skyld turneer med konseptet ‘Vi-spiller-hele-denne-klassiske-skiva-live!’ greier. Min hovedgrunn for å gå til liveskiver er å få et utvalg av artistens materiale, pluss den ekstra given låter ofte får live. Her får du ikke bare en studieplate i liveversjon, men to! Jeg skulle ønske at de hadde plukket låter fra hele karrieren, eller bare fra de siste 15 åra for den del, heller enn å gå for hele “War Of Kings”. De klassiske låtene låter helt konge, og de nye låtene er helt der oppe i samme ligaen, samlet sett er det en fornøyelse.

5/6 | Ingar Eftedal Høgstedt

Utgivelsesdato: 21.07.2017