Come Taste the Band @ Rockefeller, Oslo

Fredag 1.februar 2019

Det var snø og kaos i og rundt Oslo by denne fredagskvelden, og på grunn av at vi fortsatt ikke kan vinter her til lands var samtlige transportmuligheter inn til Oslo by enten innstilt eller forsinket. Dette medførte i at undertegnede ikke rakk de første låtene til kveldens igangsetter Gentle Groove, men fikk heldigvis med mesteparten av fremførelsen til Led Zeppelin-coverbandet.

Det var særdeles tynt befolket da jeg ankom lokalet, men noen få engasjerte hadde da snittet seg foran scenen og ga bra støtte til bandet mellom låtene. Vokalist Jan Erik Salvesen, som artig nok så stikk motsatt ut som Robert Plant, hadde en bra kveld på jobb og lå ikke langt tilbake fra originalen – spesielt på de velkjente høye tonene.

Uten å være noe Zeppelin-oppslagsverk kjente jeg igjen de fleste låtene, og bandet låt meget samspilte og fint. Bra lyd hadde de og, bortsett fra en noe hissig basstromme som overdøvet en smule. Lokalet ble bedre besøkt under konserten, ikke overraskende med en stor andel voksent klientell, og kom etter hvert mot scenen også etter vokalistens befaling. Klassikeren «Whole Lotta Love» avsluttet settet, og Gentle Groove hadde så absolutt gjort jobben som oppvarming på en meget tilfredsstillende måte. 4.5/6

Etter omrigg var det klart for hovedakten, og gledelig nok hadde gulvet fylt seg betraktelig mer opp da Come Taste The Band entret scenen på slaget 23:00. De startet med et smell med åpningssporet fra deres splitter nye skive «Reignition», nemlig «Not That Kind Of Man» – hvor det hørtes tydelig at gjengen startet opp som et Deep Purple-coverband. Bandet låt som en kule med sine ekstremt dyktige musikere og frontfigur Doogie White har vel kanskje aldri sunget bedre.

«Slave For Your Love» var et tidlig høydepunkt for kvelden, og var bandets siste egen låt før kveldens første coverversjon i form av Rainbow sin «Black Masquerade» sto for tur. Denne satte ekstra fyr i et allerede livlig publikum. Setlista besto av en fin miks mellom eget materiale fra nevnte skive og Rainbow-klassikere, og spesielt den nydelige balladen «So Long Good Friend» og «Ariel» fra begge leire ble for undertegnede høydepunktet av den delen av konserten undertegnede fikk med seg. Sistnevnte bidro for øvrig til litt humor på scenen da de rett og slett hoppa over den i farta.

På grunn av den konsertstart fikk undertegnede dessverre ikke med seg hele konserten da undertegnede måtte rekke siste buss hjem, men den tiden jeg var tilstede viste et band som svingte og trøkka bra med knall lyd og hadde god interaksjon med publikum. Alt som skal til for en vellykket fredagskveld med andre ord. 5/6

Tekst: Sven O Skulbørstad
Foto: Anne-Marie Forker

, ,