Circus Maximus | Havoc

Frontiers

Fire år etter «Nine» er Circus Maximus klare med sitt fjerde album «Havoc». Og hvilket ­album! Her er det lite som minner om kaos, som tittelen lover. Annet enn at det er progmetal da. Såpass prog at repertoaret er veldig variert. Variert nok til at det er på tide å slutte å sammenligne dem med Dream ­Theater.

­Gutta er tydelig inspirert av mye ­forskjellig, og ikke bare innen sin egen sjanger. Tittellåta for eksempel, synes jeg minner en hel del om Faith No More, og «Pages» har noen partier som ligner på ­Nirvana. Begge har også en ­Alice In Chains-ånd over seg. Altså er de nok litt glade i 90-tallsrocken. Åpningssporet, og første ­singel ut, «The Weight», har en intro som får meg til å tenke på Led Zeppelins «Kashmir», covret av Rage Against The ­Machine. Etter de fire første låtene roes det hele litt ned, og resten av skiva er særs ­behagelig for øret. «Remember» må trekkes frem, hvor gutta har fått sine egne barn til å danne et barnekor, før det hele avsluttes med deres nye ballade «Chivalry», som er mer pop-inspirert og gir assosiasjoner til danske Mew.

Denne skiva kan vel sies å være en videreføring av «Nine», den er i hvert fall mer ulik de to første albumene. Noe av det jeg liker best med Circus Maximus er kanskje at de er mer melodiøse enn mange andre progmetalband. Mer til­gjengelige for folk flest. Men det som er helt sikkert er at de gjør sine egne greier. De gjør det de liker, og de gjør stadig noe nytt. Noe som er ganske prog i seg selv. Rett og slett en grisebra skive!

Deluxe-utgaven kommer med bonuslåta «Loath», og en ekstra live-disk med konserten fra Loud Park Festival i Japan i 2012.

5,5/6 | Marianne Lauritzen

Utgivelsesdato: 18.03.2016