Casualties Of Cool | Casualties Of Cool

Inside Out

Den som fryktet at Devin Townsend var i ferd med å kjøre seg stilistisk fast, vil imøtegå artistens siste prosjekt med samme entusiasme som undertegnede. Casualties Of Cool innmelder smått forbløffende influenser til kanadierens protokoll. Skiva utstedes i dobbeltformat, og ble pennet og effektuert på nattestid over en fireårsperiode. Uttrykket er bevisst avmålt, inderlig melodiøst og fordømt godt forpaktet. Townsend benytter akustisk og elektronisk instrumentering i et materiale som oppleves like inntagende vakkert og nostalgisk, som variert og moderne.

Jeg tipper den lemfeldige, kjappe roots-åpningen ”Daddy” vil avløse kollektive gisp, da den harmoniserer mer med Chet Atkins og Johnny Cash enn Townshends innstiftende dialektikk. Det fungerer på underlig vis, mye takket være skivas melodiske valenser, samt opphavsmannens progressive natur og det spirituelle lydbildet, som topper seg i den eteriske pop-perlen ”Mountaintop”.

De kvinnelige gjestevokalistene, for ikke å snakke om det massive sangkoret, konsoliderer prosjektets soniske vyer på fyllestgjørende maner. Isolert sett kjedelige forekomster gis eksistensiell berettigelse lest i sammenheng av albumhelheten. Kirkelige ”Broken” og nydelige ”Bones” bør også oppleves. Få ting måler seg med kunstnerisk gledelige overraskelser…

4/6 | Geir Larzen

Utgivelsesdato: 14.05.2014