Black Star Riders | Heavy Fire

Nuclear Blast

Greit nok at Black Star Riders’ første skive var en Thin Lizzy-pastisj, men den var da også ment å være en ny Lizzy-skive da den ble innspilt – men de tok seg i det i siste liten. Og den har et knippe kanonlåter som Phil Lynott gladelig hadde applaudert. På oppfølgeren «The Killer Instinct» begynte de å finne sin egen stil, selv om de keltiske melodiene fortsatt var der. Men nå, på sin tredje skive, står Black Star Riders fjellstøtt på egne ben.

Dette er pur klassisk hardrock inspirert av 70-tallet, fortsatt med de tostemte gitarene som Lizzy ble kjent for (men begge band har for pokker Scott Gorham på gitar), men det virker ikke som om de prøver å låte irske lenger. Og det er de heller ikke – kun vokalist Ricky Warwick er født i Belfast, de fire andre er amerikanere. Likevel er de respektfulle overfor den arven etter Lizzy som de stadig forvalter, enten de vil eller ikke.

Låtmaterialet holder mål og vel så det – tittellåta går rett i strupen på lytteren og krever å bli spilt høyt. «When The Night Comes In» følger med et smittsomt refreng, og «Dancing With The Wrong Girl» opprettholder drivet og kvaliteten. Midtveis kommer det som muligens er skivas beste og mest melodiøse låt, «Cold War Love», hvor Warwick viser at han har lært det meste fra Lynott når det gjelder å fortelle en historie i teksten. «Testify Or Say Goodbye» har et uimotståelig tostemt gitarriff som intro, før vokal og bass driver versene mot et steintøft refreng. De våger seg utenfor boksen med å dra inn kvinnelige korister på den groovy «Ticket To Rise» (skivas lengste låt på 4:39), som har nok et herlig refreng. I kort er det ikke en eneste dårlig låt her, selv om ikke alle sporene får toppkarakter, og det er under tvil Black Star Riders’ mest helstøpte utgivelse.

Skiva har ganske kort spilletid, med ti låter hvorav de fleste ligger rundt fire minutter, men vi tar kvalitet over kvantitet når som helst. Irriterende at disse karene aldri har spilt i Oslo, forresten – kun i Ålesund og Gjerdrum (!?) – kan noen vennligst gjøre noe med det?

4,5/6 | Geir Amundsen

Utgivelsesdato: 03.02.2017