NORTHQUAKE WID

Northquake | Words In Disguise

For litt over ett år siden kjørte Northquake EPen «Victorious» ut på markedet som en appetittvekker til denne utgivelsen. Det ble en solid femmer den gang. 1. juni ble det digitale albumet «Words In Disguise» lansert. 

Les mer
ghost-prequelle

Ghost | Prequelle

Det er ekstremt sjeldent jeg har såpass store forventninger til nye utgivelser som jeg hadde til «Prequelle» etter fantafenomenalistiske «Meliora» og ikke minst oppfølgeren «Square Hammer». Legg til en viss turbulens innad i bandet i etterkant, utbytte av Papa Emeritus til den nye og langt døllere Cardinal Copia, og spenningen i det «Prequelle» nådde mine more »

Les mer
gazpacho-soyuz

Gazpacho | 
Soyuz

Plateselskapet kaller i sitt presseskriv Gazpacho for «Norwegian Art-rock progressive». Bandet kan ikke kalles «Prog» i tradisjonell betydning, og har nok mer til felles med Kate Bush enn 70-talls Genesis og Yes, for å si det sånn.

Les mer
Needlepoint

Needlepoint | The Diary Of Robert Reverie

Innlemmelsen av Bigbangbatterist Olaf Olsen spisset og kompletterte Bjørn Klakeggs progressive rockegruppering, og 2015-opuset ”Aimless Mary” gruset bandets to forutgående arbeider. Plutselig entret Needlepoint, som også teller bassist Nikolai Hængsle og David Wallumrød på klaviatur, elitedivisjon av jazzstenket, melodiøs og kontrapunktisk rock.

Les mer
mother-trudy

Mother Trudy | Mother Trudy

De som er godt bevandret i eventyrverdenen drar kanskje kjensel på bandnavnet, Mother Trudy, eller som det heter på frekt tysk, Frau Trude. Det kan muligens assosieres med en heller tvilsom tysk voksenfilm fra 70/80-tallet, men dette er heldigvis et forholdsvis ferskt norsk band det er snakk om.

Les mer
SHINEDOWN-Attention Attention

Shinedown | Attention Attention

Et av de mest oversette bandene her i Europa og Norge er uten tvil Shinedown fra Florida, som derimot er massive i hjemlandet, med 23 Top 10 hits på Rock Charts, og 11 av dem på førsteplass – flere enn f.eks Metallica, Tom Petty eller Aerosmith!  

Les mer
Dimmu Borgir - Eonian

Dimmu Borgir | Eonian

Dimmu Borgir har ikke gitt ut noe nytt materiale siden 2010, og da sier det seg selv at forventningene til årets utgivelse var skyhøye. Og da er det en sann glede å kunne erklære at «Eonian» innfrir forventningene – og litt til!

Les mer
A PERFECT CIRCLE-Eat The Elephant

A Perfect Circle | Eat The Elephant

Fjorten år har gått siden vi sist fikk servert et studioalbum fra A Perfect Circle. «Eat The Elephant» er et av de mest etterlengtede albumene på lenge, og etter mange år med spekulasjoner er det endelig her!

Les mer
kamelot-theshadowtheory

Kamelot | The Shadow Theory

Kamelot har ikke for vane å spy ut utgivelser og det har gått hele tre år siden «Haven». Så hva har gjengen bedrevet nede i solfylte Florida? Joda, de har snekret sammen et album som rett og slett låter grisefett.

Les mer
Oslo Ess - Frie Radikaler

Oslo Ess | Frie Radikaler

Oslogjengen har allerede rukket å bli rutinerte herremenn siden de ble allemannseie rundt millenniets første tiårsskifte, og serverer oss her sitt femte album – den rykende ferske «Frie Radikaler».

Les mer
beth-hart-livefromnewyork

Beth Hart | Live From New York: Front And Center

Beth Hart har en stil som ikke bare appellerer til min lidenskap for musikk, men også mitt intellekt. I en travel hverdag er det relativt lenge mellom de gangene jeg finner nye utgivelser som tilfredsstiller mitt ensomme sinn – derfor er det en kjærkommen forespørsel når jeg blir spurt om å høre på siste live-utgivelse fra more »

Les mer
pappasaft-romtilfolket

Pappasaft | Rom Til Folket

Etter å mildt sagt ha blåst meg bort med forgjengeren «I Verste Velgående» var det med ikke små forventninger jeg tok imot årets slipp. Dessverre var dette en ganske solid nedtur i forhold, selv om de fortsatt viser seg som habile låtskrivere og dyktige musikere – samtidig som «Rom Til Folket» er bra produsert. Alt more »

Les mer
untitled

Kino | Radio Voltaire

Etter tolv års dvale har endelig medlemmene i Kino klart å samle seg for å lage en oppfølger til «Picture» som kom i 2005. Og selv om du kanskje ikke har hørt om bandet før, så har de progrock-interesserte av dere garantert hørt om musikerne bak.

Les mer
W-E-T_Earthrage_2018_600x600@2x

W.E.T. | Earthrage

Tredjeskiva til W.E.T. har latt vente på seg – nøyaktig fem år skulle det ta å få samlet de særs travle herremennene i den svensk/amerikanske supergruppa til å lage nytt materiale. Skjønt, som vanlig er det multikunstneren Erik Mårtensson (til daglig i Eclipse, for tiden også i Ammunition) som er primus motor – han har more »

Les mer
Biru Baby-Ancient Call

Biru Baby | Ancient Call

Dette er duoens andre album og i motsetning til forgjengeren «Volume 1» er denne langt mer elektro basert. Jentene selv kaller bandet for «crew» og musikken for elektro-pønk og det surrer mange gjetord i undergrunnen om jentenes live-opptreden.

Les mer
little-caesar-eight

Little Cæsar | Eight

Little Cæsar var et av bandene som aldri helt passet inn i det musikalske landskapet da de debuterte på slutten av 80-tallet. Mens resten av bandene fra Los Angeles var opptatt av høyt hår og spandex-bukser, så disse karene ut som statister fra «Sons Of Anarchy», med dongerivester, motorsykler og tatoveringer.

Les mer
stone-temple-pilots-cover

Stone Temple Pilots | Stone Temple Pilots

Stone Temple Pilots fra California har vært rammet av flere tragedier de siste par årene. På 90-tallet var de massive, med salg opp mot 8-10 millioner av hver av de to første skivene, Grammy-priser, utsolgte turneer og hitlåter som «Plush», «Sex Type Thing» og «Interstate Love Song».

Les mer
Ministry-AmeriKKKant

Ministry | AmeriKKKant

At Al Jourgensen fungerer aller best med en republikansk president er ingen stor hemmelighet for de som har fulgt bandet en stund, og derfor var forventingene relativt store før deres førsteutgivelse etter galemathias selv kom til makten over dammen.

Les mer
ondt-blod-natur

Ondt Blod | Natur

Ganske nøyaktig to år har gått siden debuten, “Finnmark”, kom ut som et hardt slag i mageregionen på norsk rock. Med en fot i punk og en i metall kavet Ondt Blod seg opp og fram, med treffsikre riff, bitende tekster og forrykende live show. Nå er finnmarkingene klare med oppfølgeren “Natur”.

Les mer
Judas-Priest-Firepower

Judas Priest | Firepower

Metal-legendene Judas Priest er ute med sitt 18. studioalbum, 44 år etter debuten, og kommer også til Norge i begynnelsen av juni for en konsert i Oslo Spektrum.

Les mer
MICHAEL SCHENKER FEST-Resurrection

Michael Schenker Fest | Resurrection

De aller fleste av Michael Schenkers fans jublet over fjorårets nyhet om at han skulle turnere sammen med bandet og vokalistene fra gullperioden hans med MSG på 80-tallet, og at turneen skulle følges opp med en skive med nye låter. Og nå er “Resurrection” her – og platetittelen er ikke misvisende.

Les mer
dukesoftheorient

Dukes Of The Orient | Dukes Of The Orient

Dukes of the Orient betyr altså Orientens Hertuger – og Orienten er som kjent en gammel betegnelse på det fjerne Østen, eller Asia. Og tro det eller ei, men Dukes of the Orient høres nøyaktig ut som Asia. Men det er ikke helt tilfeldig. Hertugenes sanger og bassist John Payne var nemlig frontmann i Asia more »

Les mer
REVERTIGO Cover

Revertigo | Revertigo

Revertigo er et nytt prosjekt for svenskene Anders Wikström og Mads Levén, mest kjent som henholdsvis gitarist/låtskriver i Treat og vokalist i Candlemass/ex-Malmsteen/ex-Treat. I utgangspunktet høres det kanskje ut som en merkelig kombinasjon, men de to herrer er nære venner og har i flere år hatt lyst til å gjøre noe sammen, og endelig kan more »

Les mer
glimtavglimt

Petter Carlsen | Glimt Av Glimt

Musikk-bohemen Petter Carlsen spinner videre på sitt kritikerroste album «Glimt» som kom på markedet for snart et år siden, med å gi ut EP-en, «Glimt Av Glimt». Det føles imidlertid umulig å yte EP-en full rettferdighet som en selvstendig utgivelse når de tre utvalgte låtene, «Bensin», «Ekko» og «Majestet» er plukket fra et album som høstet more »

Les mer
Doll Hazard-Transatlantic Meltdown

Doll Hazard | Transatlantic Meltdown

Noe av det som definerer inntrykket av en skive er forventningene, og når folk fra to av Norges to største sleaze-rock band går sammen, nemlig Damien Doll fra Suicide Bombers og Sandy Hazard fra Dirtbag Republic er lista lagt godt på plass allerede der. Og lista ligger akkurat der den skal være, for det er more »

Les mer
gatefold RRM.indd

Turboneger | Rocknroll Machine

Det kan på ingen måte skyves under en stol at jeg var spent på denne skiva fra ett av Norges største rockeorkestre noensinne. De har til nå ikke gitt ut et eneste dårlig album, men vil det vare? Vi som har fulgt Turboneger noen år nå vet jo veldig godt at ingenting varer evig…

Les mer
ammunition

Ammunition | Ammunition

Det har gått litt over tre år siden Åge Sten Nilsen og resten av Ammunition ga ut sin debutskive «Shanghaied». Nå er de tilbake med en selvtitulert oppfølger. I følge Åge selv føltes det riktig å kalle denne plata for «Ammunition» for å markere at de nå er et fullverdig band, og ikke lenger Åges more »

Les mer
bloodredsaints

Blood Red Saints | Love Hate Conspiracies

Tre år siden “Speedway”, debutalbumet til fire godt voksne engelskmenn ble sluppet til jevnt over svært gode kritikker. Denne oppfølgeren følger i noenlunde samme spor, men det er skarpere kanter, hardere gitarer, og det låter mer moderne enn den åpenlyse 80-tallsflørten som debuten hadde. Men Blood Red Saints er stadig klassisk AOR, som har hørt more »

Les mer
munroe-knutsen

Munroe/Knutsen | A Murder Of Crows

Duoen Marie Munroe og Christer Knutsen er ute med sin debutskive. Det vil si, noe nytt samarbeid er dette ikke. Munroe og Knutsen har bidratt på hverandres soloalbum siden 2004, hele syv utgivelser har det blitt, men dette er altså første gang de gir ut et helt album sammen. Og det var ingen dum idé, for more »

Les mer
Norsk Råkk-Helgardert

Norsk Råkk | Helgardert

De har vist en ikke ubetydelig hevelse av nivå fra debuten til den tredje utgivelsen de nå forærer oss, Norsk Råkk. De setter i gang med et nynnevennlig gitarriff før blåserekka kommer etter, og vi er i gang.

Les mer
avatar-country

Avatar | Avatar Country

Det har bare gått litt over halvannet år siden forrige slipp fra de svenske sirkusartistene, og det var ikke et hvilket som helst slipp – nemlig mastodonten «Feathers & Flesh» som undertegnede ikke bare høylytt utkåret til årets beste album men som også moste seg rett inn i samme undertegnedes favorittskiver igjennom alle tider og more »

Les mer
audreyhorne-blackout

Audrey Horne | Blackout

Det har gått tre år siden Audrey Horne ga ut kritikerroste «Pure Heavy», men nå er endelig Bergensgutta tilbake med oppfølgeren «Blackout». Og for en kanonskive de har laget denne gangen!

Les mer
The Dogs-The Grief Manual

The Dogs | The Grief Manual

Der kom siste spikeren i kista. Nå er lokket så til de grader smelt på plass. Med mindre du har okkulte tanker og fantasier er det ingenting som kommer til å rikke på det kistelokket der. Det er boltet fast. Naglet. Ta farvel med livet, det er over nå. Kanskje man flagrer inn igjen i more »

Les mer
aarets-skiver

Årets skiver 2017

Nok et år har kommet til veis ende og vi tar et musikalsk tilbakeblikk på året som ligger bak oss. Under finner du en Topp 15-liste over årets beste skiver, satt sammen av Norway Rock-skribentenes personlige vurderinger som du finner lenger ned på siden.

Les mer
We Could Build An Empire

We Could Build An Empire | In This Place

Svenskene med det fruktesløse bandnavnet har noe på gang… Jeg påskjønner trioens smått progressive indierock, farget av så vel førende grungeband som kunstpopartister og forvaltere av moderne symfonisk rock. Egenart er riktignok på hell i herværende leir, men Marcus Pehrssons mannskap utviser melodisk og musiserende teft, som foranlediger løfterike spor som ”The Great Escape”, ikke more »

Les mer
DiabloSwing_Pacifisticuffs

Diablo Swing Orchestra | Pacifisticuffs

Fem år har gått siden den smått sensasjonelle «Pandora’s Piñata» slo fullstendig knockout på undertegnede, og siden sist har Diablo Swing Orchestra foretatt bytte av både trommis og vokalist. Sistnevnte bytte bidro til en viss skepsis til veien videre da opprinnelig vokalist, operadronning Annlouice Lögdlund, var en temmelig vesentlig del av bandets unike utrykk.

Les mer
iron-maiden-live-album

Iron Maiden | The Book Of Souls: Live Chapter

Hva man får ut av denne herligheten avhenger i stor grad av hva man synes om Iron Maidens foreløpig siste epos «The Book Of Souls», da «The Book Of Souls: Live Chapter» naturligvis er bygget rundt store deler av skiva som allerede har rukket å bli et par år gammel.

Les mer
jesperbinzer-dyingiseasy

Jesper Binzer | Dying Is Easy

Selv om moderbandet D-A-D valgte å ta seg en liten pust i bakken for et knapt år siden fant ikke frontfigur Jesper Binzer noen grunn til å hvile på laurbærene, og benyttet heller sjansen til å lage sitt aller første soloalbum. Et knippe låter har en etter en blitt sluppet i forkant som har skapt more »

Les mer
vonhertzenbrothers-warisover

Von Hertzen Brothers | War Is Over

Etter å ha vært på nippet til å splittes i 2016, er de tre finske brødrene Von Hertzen nå tilbake med sitt syvende studioalbum, og de har skiftet kursen ganske radikalt fra forgjengeren «New Day Rising», hvor de fokuserte på kortere og konsise arenarocklåter. Nå har de vendt tilbake til de lange og episke proglåtene more »

Les mer
Ne Obliviscaris-Urn

Ne Obliviscaris | Urn

Huff, dette er en sånn skive jeg hører er original, vel utført og burde hatt bedre karakter. Vi snakker progressiv ekstremmetal. Tim Charles er fiolinist i tillegg til å stå for renvokalen, og fiolin er et like viktig som andre tradisjonelle instrumenter innen metal hos disse fem herrene. Den brukes på ekstreme partier så vel more »

Les mer
anti-flag-american-fall

Anti-Flag | American Fall

«Dette var da ekstremt pubertalt og radiovennlig», var første tanke da jeg satte igang Anti-Flags rykende ferske album og var på vei til å kvesse knivene og ta på meg slakterhabitten. Men etter å ha kommet meg igjennom superkommersielle «American Attraction» som åpner skiva gikk det kun en vei, og det var oppover.

Les mer
professionals

The Professionals | What In The World

I kjølvannet av nylig oppløste Sex Pistols oppsto The Professionals på slutten av 70-tallet med eks-pistolene Steve Jones og Paul Cook. Førstnevnte er ikke offisielt med lenger, men bidrar sterkt på rykende ferske «What In The World» noe som igjen bidrar til at ånden til de gamle punklegendene hviler konstant over samtlige 34 minutter som more »

Les mer
TNTFO

Sløtface | Try Not To Freak Out

Så var det omsider tid for Sløtface å albumdebutere. Man har hørt gjetord om konsertene til bandet i lengre tid og endelig skulle man få høre hva de skulle få til i studio. En ganske lettvektig poppønk-skive med lette melodier kan vel sies om de fleste sporene på «Try Not To Freak Out», og jeg more »

Les mer
psion

Psion – Psion EP

Hvor begynner man å beskrive et band som Psion? Vel, det låter i hvert fall ikke som noe annet, det skal være sikkert og visst. Fire spor dekker enheten, hvorav åpneren «enTrance[d]» er mer som et slags instrumentalt introkutt å regne, sine 3 minutters spilletid til tross. Et stikkord som dekker alle fire låtene, eller more »

Les mer
6PAN1T1S

Appice | Sinister

Det finnes vel ingen slagverkende brødrepar som har hatt større innflytelse på rocken, spesielt den hardere delen, enn brødrene Carmine og Vinny Appice. Nå har de, inspirert av liveoppsetningen deres «Drum Wars – Live», barket sammen i ren trommeduell og samlet sammen et kobbel av ymse rockemusikere for å backe kampen. Interessant tanke, men er more »

Les mer
forgetaboutit

Forgetaboutit | The Resurrection Of Everything

Satan, her går det unna! 5 spor fordelt på 10 minutter og 20 sekunder forteller om en plate som går fra 0-100 like raskt som en veldig rask ting og det går ikke ti sekunder fra introriffet på åpningslåta «Warning» til det hele eksploderer i en kakofoni av lynkjapp pønk, og rundt 100 sekunder senere more »

Les mer
Sonsofapollo

Sons Of Apollo
 | Psychotic Symphony

Etter at Mike Portnoy forlot Dream Theater i 2010 har han ikke ligget på latsiden. Han har deltatt på utallige plater og holdt hundrevis av konserter. Men felles for alle var at det var band han ikke var i førersetet på. Og ingen var progmetall. Men ryktene begynte å gå på slutten av 2016, etter at more »

Les mer
europe-walktheearth

Europe | Walk The Earth

Selv kreti og pleti, uten videre interesse for musikk, må snart erkjenne at Europe er mer enn summen av hårspray og 80-tallsanakronisme. Etter den betimelige gjenforeningen av 2004 har svenskene stort sett tilvirket sterke album, tuftet på arven fra Rainbow, Whitesnake, Journey, Uriah Heep og Thin Lizzy.

Les mer
dårlighjort-ellerpengatilbake

Dårlig Hjort | …Eller Penga Tilbake

Norges så vidt meg bekjent hittil eneste æddabæddapønkband følger opp sitt debutalbum med denne rykende ferske EPen hvor humoren aldri er langt unna fokus, noe den heller ikke bør være når man spiller æddabæddapønk.

Les mer
enslaved-e

Enslaved | E

Det er bare å ta av seg hatten, lua, capsen, tupeen eller hva du enn har på hodet, Enslaved leverer og innfrir alle forventninger. Lydbildet på «E» fortsetter i samme tone som «In Times» fra 2015. Bandet holder på sin minimalistiske og symboltunge estetikk på coveret, som denne gangen er prydet med runen «Ehwaz», tegnet more »

Les mer
robertplant-carryfire

Robert Plant | Carry Fire

Siden 2001s «Dreamland» har det kommet utsøkte album som seilende på en fjøl fra Robert Plant, og årets utgivelse er ingen unntak. Med «Carry Fire» fortsetter Plant der han slapp med «Lullaby and…The Ceaseless Roar» (2014), noe som i en musikalsk forstand betyr hjemsøkende melodier – glimrende sunget over en luftig, klangtung og fargerik tekstur.

Les mer
marilynmanson

Marilyn Manson | Heaven Upside Down

Sukk. Jeg hadde håpet at min gamle helt var tilbake da han tok et sjumilssteg i riktig retning med «The Pale Emperor» etter noen mildt sagt svakere albumslipp på rad. Den gang ei. Årets slipp er nok ikke helt på nivå med hans triple bidrag til albumdynga, men den er dessverre ikke mye bedre heller. more »

Les mer
ufo

UFO | The Salentino Cuts

La det være sagt med en gang at undertegnede har vært massiv UFO-fan siden jeg var 15, og har både kjørt til Göteborg og flydd til Manchester for å se de britiske legendene på scenen. Men nyhetene om at deres nye skive skulle bestå av coverlåter ble ikke møtt med jubelscener – 98,3% av alle more »

Les mer
HEAT_IntoTheGreatUnknown_album_cover_hr

H.e.a.t | Into The Great Unknown

Sverige har vært helt ustoppelige i kategorien Melodisk Hard Rock de siste årene, og selv om Eclipse kanskje leder an i feltet, så kjenner de nok pusten fra H.e.a.t. i nakken nå. Dette er deres femte skiva, og den tredje med den hyperenergiske vokalisten Erik Grönwall som de fant etter at han vant svensk Idol more »

Les mer
blacktoblues

Black Stone Cherry | Black To Blues

Det tar nok enda en god stund før Black Stone Cherry er klare med ny skive. I mellomtiden kan fansen kose seg med denne EPen med en spilletid på drøye 20 minutter, bestående av seks coverversjoner av gamle bluesklassikere fra legender som Muddy Waters, Albert King, Howlin’ Wolf og Freddie King.

Les mer
SUSANNE SUNDFØR-Music For People In Trouble

Susanne Sundfør | Music For People In Trouble

Susanne Sundfør har siden 2010s «The Brothel» gitt oss en aldri så liten rekke med helt fantastiske album. Hun har også hele tiden passet på å gjøre de små estetiske justeringene som behøves for å holde det interessant for seg selv og for oss, og med dette har hun lyktes i aller høyeste grad.

Les mer
COVER_Satyricon

Satyricon | Deep Calleth Upon Deep

Omslagsmotivet til Satyricons niende studioplate, for øvrig pennet av Edvard Munch i 1898, signaliserer duoens vyer om å innlede et nytt stilistisk kapittel. Skjønt, og heldigvis, faller ikke ”Deep Calleth Upon Deep” milelangt fra trespannet ”Now, Diabolical”, ”The Age Of Nero” og ”Satyricon”; nevnte trio innestår bandets hittil tyngste løft, og jeg fryktet en krampaktig more »

Les mer
blackcountrycommunion

Black Country Communion | BCC IV

Den interne krangelen mellom Glenn Hughes og Joe Bonamassa var ganske så bitter på sitt verste i 2012, og de færreste hadde vel da trodd at Black Country Communion noensinne skulle komme med ny skive og gjøre konserter sammen igjen. Men tiden leger alle sår, og fem år etter er Hughes, Bonamassa, Derek Sherinian og more »

Les mer
foofighters

Foo Fighters | Concrete And Gold

Jeg har et meget ambivalent forhold til Foo Fighters. På den ene siden har de levert rockelåter av ypperste kvalitet på rekke og rad over flere tiår, men på den andre siden har de også et stort overtall av intetsigende poplåter som overskygger disse – i hvert fall når vi snakker album, så for en more »

Les mer
Myrkur

Myrkur | Mareridt

Amalie Bruun, bedre kjent som Myrkur, fremholder å spinne effektive og selvstendig stygg/vakre vev av blodstenkt svartmetall og nordisk folkemusikk. ”Mareridt”, sagt å være et terapeutisk konseptalbum med selvbiografisk bunn, intonerer i bramfri kulokkform, grunnet over én dronetone, før ”Måneblôt”, en eiendommelig mikstur av ovennevnte oxymoroner, skjærer ut i rommet. Danskens klassiske skolering er ikke more »

Les mer
prophetsofrange

Prophets Of Rage | Prophets Of Rage

Finn frem palestinaskjerfet igjen, for nå er lydsporet til neste gatekamp skapt og klar for opprør. Når man samler folk fra Rage Against The Machine, Public Enemy og Cypress Hill vet man fort hvor i gata skiva ligger både musikalsk og lyrisk. Her sparkes det oppover, og det sparkes hardt. Vi fikk allerede i fjor more »

Les mer
gun-favouritepleasures

Gun | Favourite Pleasures

For mange er kanskje Glasgow-bandet Gun først og fremst kjent for monsterhiten «Word Up» i 1994, og de ga ut fire skiver før de havarerte. Men bandets kjerne, brødrene Guiliano og Dante Gizzi ga aldri opp, og fortsatte å jobbe sammen.

Les mer
MOTORPSYCHO-The Tower

Motorpsycho | The Tower

Det er alltid høye forventninger knyttet til et nytt Motorpsychoalbum; dette selv om platene i senere år har kommet på løpende bånd. Motorpsychos utgivelser synes også alltid å skape begeistring. Allikevel er det lenge siden jeg har sett pressen gå av hengslene.

Les mer
thewaterboys

The Waterboys | Out Of All This Blue

The Waterboys har gått igjennom en god del faser nå, fra den svartkledde mollstemte rocken fra de tidlige 80-tallsskivene via folkrocken på «Fishermans Blues» og «Room To Roam» til de mer akustisk baserte skivene på 2000-tallet og 2011s hyllest til poeten William Yeats, som nærmest var en leksjon i irsk historie.

Les mer
toriamos-nativeinvader

Tori Amos | Native Invader

Man vet som regel hva man får når man setter på en ny plate med Tori Amos. Så også for hennes 15. studioalbum “Native Invader”, hvor hun har hentet inspirasjon i naturen. Tekstene dreier inn på temaer som “Hvordan bruke naturen til å heale seg selv?”, “Hva er vår rolle i ødeleggelsen av jordkloden?”, og more »

Les mer
Sparks-Hippopotamus

Sparks | Hippopotamus

Samme dag som brødrene Ron og Russell Mael gjestet Oslo, ble legendenes tjuefemte skive frigitt pressen. Ingen andre lyder som Sparks; Mael-estetikken fordrer konstant utfordring av populærmusikalske regulativer, dog uten å undergrave fengslende melodikk.

Les mer
threshold

Threshold | Legends Of The Shires

Det var tilløp til panikk blant Thresholdfansen da vi tidligere i år fikk beskjeden om at bandet nok en gang hadde skilt lag med sin eminente vokalist og frontmann Damien Wilson, og mange fryktet at dette var begynnelsen til slutten for et av Europas beste progmetalband.

Les mer
hysteria30

Def Leppard 
| Hysteria (30th Anniversary Edition)

Det er i disse dager rundt 30 år siden Def Leppard slapp den nå klassiske «Hysteria», et album de hadde brukt tre år på å lage, og som skulle selge i over 25 millioner eksemplarer. Dette er en av en liten håndfull skiver som har solgt til Diamant i Statene (over 10 millioner), noe som more »

Les mer
paradiselost-medusa

Paradise Lost | Medusa

Med ”Medusa”, englendernes femtende studioplate, krysser Paradise Lost klinger med eget arvelodd. Manøveren lå i kortene. Nick Holmes vender seg til gresk mytologi og vestens litterære kanon når han ordsetter et album som kunne vært tilvirket på noenlunde samme tid som ”Shades Of God”.

Les mer
karirueslåtten-silence

Kari Rueslåtten | Silence Is The Only Sound

Man skulle tro at det ville bli en smule vanskelig å følge opp en skive som “To The North”, men den slags utfordringer byr tydeligvis ikke på særlige problemer for Kari Rueslåtten. “Silence Is The Only Sound” byr på ti nye stemningsfulle låter.

Les mer
Malina

Leprous | Malina

Trolig vil ”Malina” generere delte meninger blant Leprous-fansen, men bandets uvilje mot å repetere fordums skiver fortjener påskjønnelse. Jeg legger ikke skjul på min tiltagende begeistring for nordmennene, som med ”Coal” og særlig ”The Congregation” ble nåtidens ypperste forvaltere av melankolsk, progressiv rock.

Les mer
qotsa-villains

Queens Of The Stone Age | Villains

Det er nesten 20 år siden QOTSA debuterte med sitt selvtitulerte album i 1998. Jeg kunne brukt de neste 10 minuttene på å ramse opp bandmedlemmer (ca 15!), og sikkert minst like lenge til å snakke om sideprosjekter til den eneste konstanten i QOTSA, Josh Homme. Jeg tror at bandet alltid har vært en dårlig more »

Les mer
stevenwilson-tothebone

Steven Wilson | To The Bone

For mange progrock-entusiaster har Steven Wilsons plater etter millenniumskiftet vært viktige holdepunkter. Ikke minst er dette fordi Wilson i motsetning til mange andre band og musikere innenfor den progressive rocketradisjonen, faktisk fra tid til annen har klart å uttrykke noe litt «eget». Leke med de store høvdingene har han også fått lov til; blant annet more »

Les mer
Unisonic_Live_In_Wacken

Unisonic | Live In Wacken

Tyske Unisonic er ute med sin tredje utgivelse, denne gangen er det live fra Wacken Open Air 2016 som gjelder. Og etter første gjennomhøring får jeg mest lyst til å hyle ut: Stopp pressen! Jeg har løst livets aller største mysterium. Glem himmelen, glem helvete, det er reinkarnasjon som gjelder. For nå er det avslørt more »

Les mer
Accept-Rise-Of-Chaos

Accept | The Rise Of Chaos

Så var det de tyske legenders tur til å returnere med deres 15. utgivelse, og den første med nykomlingene Uwe Lulis og Cristopher Williams – henholdsvis på gitar og trommer. Hvordan låter så de evigunge herrer Wolf Hoffmann og Peter Baltes samt «han nye» vokalisten Mark Tornillo i samsvar med unggutta?

Les mer
alicecooper-paranormal

Alice Cooper | Paranormal

Alder er intet hinder når Vincent Furniers artistiske alter-ego stadig evner å forynge seg. Etter årtusenskiftet har tungrockens Kaptein Krok gjort flere gode skiver – og et par kalkuner. Lite kunne imidlertid forberede oss på ”Welcome 2 My Nightmare”, som utkom i 2011. Ikke bare er dette Coopers ypperste, mest musikksubstansielle katalogforekomst siden underkjente ”Dada”; more »

Les mer
prong

Prong | Zero Days

Tommy Victor og hans hjertebarn Prong er tilbake, og det vekker jo nostalgiske minner for oss som fikk utdelt musikksmaken på starten av 90-tallet. Ikke så mye har forandret seg foruten en knall og moderne produksjon da det fortsatt er vanvittig fengende groove/thrash metal det fortsatt går i, og det kan trekkes klare røde tråder more »

Les mer
mrbig

Mr.Big | Defying Gravity

Det skal innrømmes at selv om undertegnede har en nærmest pinlig mengde av Mr. Big-skiver i CD-hylla (21…), så har jeg ikke gått i taket over de første to skivene de slapp etter gjenforeningen, «What If…» (2011) og «…The Stories We Could Tell» (2014). Det har virket som om de har vært mer gira på more »

Les mer
statusquo

Status Quo | The Last Night Of The Electrics

Hva skal man si. De legendariske boogierockerne, Status Quo, fortsetter med å pøse ut live-materiale på markedet, avbrutt av samleskiver. I hvert fall virker det sånn, for etter hvert har det blitt så mange at enhver person som har fulgt bandet, om ikke så altfor tett, kan miste oversikten.

Les mer
all-4-1

All 41 | The World’s Best Hope

Det italienske plateselskapet Frontiers fornekter seg ikke – All 4 1 er nok et av prosjektene som er skrudd sammen som en annen Frankenstein av mer eller mindre kjente navn fra diverse band.

Les mer
grahambonnetband

Graham Bonnet Band | Live…Here Comes The Night

Det første som slo meg da jeg satte meg ned med den nye liveplata til Graham Bonnet var; «Finnes det Graham Bonnet-fans der ute som har gleda seg til denne plata?» Mannen har vært vokalist i Alcatrazz, Rainbow, Michael Schenker Group pluss en haug med prosjekter og han har noen gode soloplater, men likevel … more »

Les mer
riverdogs-california

Riverdogs | California

For undertegnede er Riverdogs et av tidenes mest undervurderte band, og at de aldri slo igjennom er enda et bevis på at det ikke finnes rettferdighet her i verden. Mulig var det de luftige frisyrene deres på debutskiva fra 1990 som gjorde at de helt uten grunn ble slengt i bås med Warrant og Ugly more »

Les mer
stonesour

Stone Sour | Hydrograd

Første fullengderen til Stone Sour uten Root byr ikke på så veldig mange overraskelser, noen skuffelser og store mengder solid rock.

Les mer
hansen-wacken

Hansen & Friends | Thank You Wacken

For en energibunt den tyske powermetal-gründeren Kai Hansen er. Alltid med et smil på lur og alltid med et nytt prosjekt på gang. I hvert fall virker det slik. Det er ikke så rart at det virker sånn heller, for mellom utallige gjesteopptredener er det alltids et eller annet som skjer i Gamma Ray-leiren eller more »

Les mer
mutation

Mutation | III: Dark Black

Ex-The Wildhearts’ Ginger er forbanna, frustrert og nylig diagnostisert med mentale problemer. Dette er bakgrunnen for hans siste prosjekt Mutation, og det høres. Audiotiv usystematisert galskap var mitt førsteinntrykk ved første gjennomlytt av hans/deres tredjeskive, og for å være helt ærlig likte jeg det ikke i det hele tatt og avfeide det som en halvtimes more »

Les mer
rogerwaters

Roger Waters | Is This The Life We Really Want?

Når det faktisk hadde gått et kvart århundre siden forrige soloskive fra Roger Waters («Amused To Death», 1992), så var det lett å tro at han ikke hadde mer å bidra med, og at han var fornøyd med å være verdens mest innbringende konsertartist i stedet. Men det politiske klimaet i verden pr 2017 har more »

Les mer
nickelback-feedthemachine

Nickelback | Feed The Machine

Verdens mest utskjelte band er ute med ny skive, og det kan virke som anmelderne triller lave terningkast nærmest kun fordi de heter Nickelback og fordi det er opplest og vedtatt at man ikke skal like dette bandet. Litt ufortjent synes jeg. De har i det minste klart det som mange andre band ikke har more »

Les mer
doyle

Doyle II | As We Die

Dette er tredje soloskiva fra tidligere Misfits-gitarist Doyle Wolfgang von Frankenstein, kanskje den største og skumleste veganern i verden?

Les mer
Anathema

Anathema | The Optimist

På trappene til 2000-tallet var man viss på at engelske Anathema hadde materialisert sitt samlede potensial; skivene som fulgte etter makeløse «Judgement” styrket antakelsen. Selv om man priset bandet for å bryte med tidligere dødsmetallinfluenser, til fordel for symfonisk-eksperimentelle rockeelementer, skulle nærmere en dekade passere før Cavanagh-brødrene gjenvant synergi og kompositorisk balanse.

Les mer
theferrymen

The Ferrymen 
| The Ferrymen

Så fort jeg ser Frontiers-logoen på et album, sukker jeg oppgitt for meg selv. Nok et mer eller mindre tilfeldig sammensatt band av musikere litt over middagshøyden, som hopper på muligheten til å gi ut et nytt album. Det har kommet mye ræl fra Frontiers, men også en del godt, som siste fra Glenn Hughes, more »

Les mer
jorn-lifeondeathroad

Jorn | Life On Death Road

Endelig er vår egen hard rock sjef ute med nytt materiale under Jorn-flagget. At Jørn Lande nyter stor respekt ute i det enorme musikkuniverset er forståelig – også etter å ha hørt på denne utgivelsen. For mannen har en usedvanlig kraftfull og rå stemme og det høres ut som han er ute etter blod – more »

Les mer
solstafir

Sólstafir | Berdreyminn

«Å hoppe etter Wirkola» er en så forslitt klisjé at den egentlig bør forbys alle andre steder enn i norskstiler på ungdomsskolen. Likevel er det uttrykket det første som slår en da de islandske cowboyene i Sólstafir annonserer et nytt album. Bandet har virkelig ikke gjort det lett for seg selv, «Svartir Sandar» fra 2011 more »

Les mer
pogopops

Pogo Pops | Love Is The Greatest Compass

På midten av 90-tallet etablerte Frank Hammersland seg som en av Norges beste låtskrivere med en rekke pop-perler fordelt på de fire skivene han ga ut med Pogo Pops, før bandet ble oppløst i 1996. Etter at de kom sammen igjen, har ikke profilen vært like høy, og skivene de ga ut i 2009 og more »

Les mer
afghanwhigs

The Afghan Whigs | In Spades

Greg Dulli og hans tropper i The Afghan Whigs er tilbake med sitt andre studioalbum siden gjenforeningen i 2012. Til dette albumet er det kun Dulli og bassist John Curley igjen av originalbesetningen, noe som ikke bør overraske fansen all den tid bandet har vært preget av hyppige utskiftninger på besetningsfronten de over 30 årene more »

Les mer
Martine Kraft-Huldreblod

Martine Kraft | Huldreblod

Det er flere måter å imøtegå eklektisk musikk på. Sjangertro vattnisser vil aldri erkjenne verdien av å kombinere eksempelvis hardingfele og elektrisk gitar, men det er deres eget problem. Martine Kraft, eller Lund Hoel som hun engang het, skritter upåvirkelig nærmere kunstnerisk forløsning som folkrocker.

Les mer
lonelyrobot

Lonely Robot | The Big Dream

Enmannsbandet Lonely Robot er ute med sin andre skive i en planlagt trilogi, etter at debuten «Please Come Home» var en av 2015s mer positive overraskelser. Men der hvor førsteskiva hadde gjester som Peter Cox, Steve Hogarth og Nik Kershaw, gjør John Mitchell denne gangen alt selv, kun med hjelp av Steven Wilsons eminente trommis more »

Les mer
ayreon-thesource

Ayreon | The Source

Det skjer noe rart med meg når en ny Ayreon-plate detter ned i postkassen min. Jeg får en følelse av at jeg snart får hilse på en god gammel venn. Der de fleste band slipper plate nesten hvert år så kommer Arjen Anthony Lucassen med nytt materiale hvert tredje-fjerde år, og man kan forstå hvorfor.

Les mer