InsideOut Music
Ingen forlanger at et fordums progressivt flaggskip som Yes skal tilvirke banebrytende album nesten 60 år ut i karrieren. Hva man imidlertid kan fordre er ubendig integritet; noe Yes fremdeles besitter i bøtter og spann. Tapet av bassist Chris Squire i 2015 rammet hardt, men om man ser bort fra «The Quest», hvor Alan White fremdeles besatt trommestolen, er «Aurora» det tredje Yes-albumet på rad begått av samme besetning – ingen dårlig statistikk for et band med kronisk gjennomtrekk av musikere. Vokalist Jon Davison er for lengst ratifisert som Jon Andersons arvtaker, slik Billy Sherwood forvalter Squires bassvesen. Dagens Yes opptrer fortsatt som et kreativt demokrati, hvor kimene til ny musikk i første rekke innmeldes av veteranene Steve Howe og Geoff Downes. Man kan mene mangt om «Aurora», men hva som ikke lar seg underslå er lyden av en kvintett som trives under samme tak og som synes det mest givende i livet er jakten på friske innganger til Yes-musikk. «Aurora» markerer sågar den av bandets tre siste plater som klinger mest komfortabel og naturlig. Katalogens 24. studioalbum utmaler praktfull instrumentell interaksjon, overdratt plenty Yes-troper, men strander i overkant ufarlig og beint frem lystig. Foruten høydepunktet «Ariadne», som bygger på idéer fra «The Quest»-sesjonene, etterspørres kontraster i tone og temperament. «Ariadne», hvis synthesizerostinat er som snytt ut av nesa på Kayaks Ton Scherpenzeel, danner til gjengjeld et prangende eksempel på Yes-idiomet i lek med klassisk musikk, satt i overdådig ballsal. Vidløftige «Countermovement» gestalter multiple skiftninger i melodi og metrikk, uten at noen enkeltpassasjer pirrer i tilstrekkelig grad. Tittelkuttet, som åpner kalaset, imøtegås med dundrende ambivalens. Stykket bærer til skue en sonisk aura av et funksjonelt og gladlynt ensemble; det samspilles og arrangeres forbilledlig, og trass låtens nesten morbide hang til sommerlig overoptimisme er den vanskelig å motstå. Andre akseptable tilvekster teller rockealibiet «All Hands On Deck» og grasiøse «Outside The Box», mens bonussporet «Jambustin» imiterer tanketomt danseorkester og burde aldri vært publisert.
3.5/6 | Geir Venom Larzen
Utgivelsesdato: 12. juni 2026
