Torsdag 14.august 2025
Musikalsk er de tydelig inspirert av 60 og 70-talls heavy metal/rock, da kanskje spesielt Led Zeppelin. Etter flere år med utskiftninger i bandet og spredte utgivelser kom de i 2021 ut med albumet «Rock Out» som er deres siste utgivelse. Vokalist og grunnlegger Andrew Stockdale har denne gangen med seg James Wassenaar på bass og Christian Condon på trommer. Bandet feirer nå 20 år siden debutalbumet med å spille dette i sin helhet blandet med andre låter fra deres seks album. Jeg så frem til konserten med stor forventning, ettersom jeg ikke hadde fått sett bandet tidligere.
Rockefeller var utsolgt denne kvelden og det var et blandet publikum som tidlig var på plass. Det var ingen supportband og scenen var rigget til enkelt, uten backdrop og med trommesettet på en liten plattform. Merkelig nok kunne jeg heller ikke se at det var noe salg av bandeffekter.
Etter en kort intro gikk bandet på scenen og spilte tøffe «Dimension» fra debutskiva. De gikk så rett over i «New Moon Rising» fra deres andre album «Cosmic Egg» fra 2009. Det låt både fett og bra fra starten av. Stemmen til Stockdale ligger høyt der oppe over de fete gitarriffene. Kompet er stødig og solid og driver låtene fremover. Allerede som tredje låt kommer hiten «Woman» og publikum er bra med når Stockdale veiver med høyrearmen.
Etter en kort «Good to see you Oslo» kjører de i gang med «White Unicorn» som er en av mine favoritter fra debutalbumet. Den litt roligere og seige «Mind’s Eye» sitter også bra, men under tittellåta fra deres siste album «Rock Out» merkes det at vokalen virker litt anstrengt. Låtene til Wolfmother kan bli litt like og derfor fungerte det bra med den funky «Gypsy Caravan» fra skiva «Victorious», Det er ikke mye tid til prating mellom låtene, men Stockdale beklager at stemmen er litt «dodgy» og at han har fått et eller annet. Han følger opp med at «det betyr hvert fall at vi spiller live». «Rock’n’Roll Survivor» fra albumet «Rock’n’Roll Baby» er en sterk låt og her merkes det ikke så mye at vokalen ikke er helt på topp.
Som avslutning av hovedsettet får vi mektige «Colossal» og hiten «Joker & the Thief» fra førsteskiva. Publikum er nå virkelig bra med og klapper taktfast og det er tendenser til gynging i gulvet på Rockefeller. Mens bandet takker for seg synger publikum «Seven Nation Army» riffet. Etter en kort pause kommer Wolfmother inn igjen og prøver å henge seg på publikum, men Stockdale sier at den får vi ta neste gang. Bandet setter i gang en hyllest til Ozzy i form av en rå versjon av «Paranoid». Til slutt får vi passende nok litt Led Zeppelin i form av en sterk versjon av «Rock and roll».
Bandet blir introdusert og en kort trommesolo avslutter den 90 minutter lange konserten. Dette er noe av det råeste jeg har opplevd på lenge og jeg så bare blide og svette mennesker som ramlet ut av Rockefeller denne augustkvelden. Litt vokalproblemer trekker dette ned fra en toppkarakter. 5/6
Tekst: Anders Palm
Foto: Anne-Marie Forker