Provogue
“Sign Of The Times” er herremannens 32. album, så han har ikke ligget på latsiden, selv om livet har vært røft med ham til tider. Han er fremdeles gjenkjennelig, både som gitarist og vokalist, og tekstene er fremdeles like samfunnsengasjerte og tidvis personlige.
Det starter tungt og bakpå i “Artificial”, som tar for seg alt det kunstige i og rundt oss. Gitardrevet, men med Hammondorgelet fresende i bakgrunnen. Munnspillet er også hjertelig tilstede, med heftige fills underveis. Det er rått og nakent, og man skulle ikke tro at karen er midtveis i 70-årene. Allerede som andre spor får vi bluesens velkjente 6/8-ballade. Det skal litt til å gjøre disse låtene interessante, for vi har hørt akk så mange av de gjennom årene, men Trout har en egen evne til å skrive låter som er interessante, til tross for at de følger velkjente skjema.
Plata er levende og organisk, med Trouts velkjente Stratocaster som ledestjerne. Orgel og piano er fremtredende, og grooven i bandet er umiskjennelig. Shuffelen “Hightech Woman” er drivende godt gjennomført, med en gitarsolo Trout verdig. “Too Bad” tar oss med tilbake til bluesens røtter, med en halvrøten kassegitar og munnspill, før “Struggle To Believe” avslutter ballet med et gitarriff som hadde gjort Stevie Ray Vaughan stolt.
Walter Trout er fremdeles i stand til å lage drivende god bluesy rock, og overbeviser igjen med “Sign Of The Times”.
4/6 | Jan Egil Øverkil
Utgivelsesdato 5. september 2025