Selvfinansiert
Linja er tjue år gammel, men det var først i 2017 materialet ble samlet som album for å leve videre etter skoletiden, og alle samlingene kan fremdeles høres på digitale plattformer. Og hvert år skaper elevene noe helt fra forskjellig fra året før. Ikke det at samlingene er ensporet på noe vis, men man ser ofte hvilken sjanger som er gjeldene for hvert år. I år føler jeg teknisk death metal dominerer, og da tenker jeg i retning av hva Death og Atheist leverte tidlig på 90-tallet, i spedd en god porsjon av mer moderne aktører innen sjangeren. Og det er slik det starter. «Shellshocked» er en av tre bidrag fra Exsanguinated. Deres tekniske death metal er fremragende fremført og er av den litt mer upolerte sorten. I hvertfall sammenlignet med neste prosjekt, Arbitor, som sjangermessig også havner i sjangeren teknisk death metal. Om de ikke er like, så er det selvsagt likheter. For det er grenser hvor mange elever linja har, så i de to nevnte sammensetningene finner vi tre av de samme personene. Trommis Oliver Elgseter, bassist Lukas Eide og vokalist Torstein Sørhage. Sistnevnte står også bak SG, som jeg synes leverer en rimelig stemningsfull og svevende sak i «Diamonds». Dracvarys og Amadeus noterer jeg meg som ganske så kule thrashprosjekter. En av gitaristene som går igjen i noen av sporene, Simon Brevig. har også bidrag under eget navn. Der liker jeg godt «Smoke», som er mer svevende og progga, og det er noe her som får meg til å tenke på Rush. Som vanlig har linja et overtall herrer, men Dionysus Realm frontes av Emilia Rooth på to av låtene, mens Isak Lerstad synger siste sporet. Her finner vi samlingens mest melankolske. Jeg synes det ligger mye klassisk heavy rock i bunnen, både i riff og tempo, og jeg liker atmosfæren de putter i dette. Zentor sine to bidrag er mer skitten death metal hvorav jeg tenker innslag av crustpunk på «Skygger Av Samme Form» og gammel norsk black metal på «Løgn». Kerravolin er årets punka bidrag, med «Knuste Ruta», og denne liker jeg veldig godt, og tenker på band som Life…But How To Live It, og de gamle Blitz-banda. Bandet ledes av Iris Henning Dahle som har en rimelig vill skrikende vokal som virkelig sitter når det kommer til denne stilen. Denne kunne lett sklidd ut i alle retninger, noe den ikke gjør. Årets samling består av 28 spor, og ikke fullt så mange elever. Jeg føler jeg har beskrevet litt av hvilke retninger vi finner. Nok en gang må jeg si at fremføring og produksjon ligger på et høyt nivå, og anbefaler folk å sjekke ut denne der du streamer musikk. Som vanlig når jeg har hørt gjennom «Ungt Blod» samlingene blir jeg oppriktig glad, og øyner håp for norsk metal i fremtiden.
4,5/6 | Ronny Østli
Slippes 10. juli 2026
