Selvfinansiert
Årets oppsummering består av 29 spor. Jeg skal ikke gå gjennom absolutt alle, da linja vitner om et godt miljø, da man i løpet av få spor har vært innom alle elevene. Selv det som fremstår som band, etter navnet å bedømme, trenger ikke ha samme besetning fra spor til spor. Som vanlig finner vi variasjon, men jeg ser at tung death metal med et upolert lydbilde er ganske så dominerende denne gangen. Det er gjerne strengeinstrumentalister og vokalister som er artistnavnet til sporene, så jeg vil fremheve årets trommeslagere. Maja Reistad, Andreas Borgersen, Skrymir Skogheim og multiinstrumentalist Andreas Grønmo ser ikke ut til å ha hatt noe hvileår. Sistnevnte åpner årets samling under eget navn, og «Sun Of Spring», som er først ut er første gang jeg noterer stikkordene seig death metal og upolert lyd. Jeg synes Torgrim Gravems vokal låter litt anstrengt på denne, men er mer balansert og avslappende på «Mammuthus». «Return To Darkness» derimot, er mer klassisk hard rock, i Black Sabbath-land, og her er det Skrymir som tar seg av det vokale. Linus Kjelbotn Trøen står for to bidrag, også disse med røtter i death metallen, og jeg vil tro det finnes en Opeth skive eller to i samlingen hans. Det er progressivt og spennende låter, og «Neath Sundered Skies» er en låt jeg finner i toppsjiktet av disse tjue sporene.
Generated Hysteria´s «Tritonality» drar tankene i retning gammel Autopsy, mens låta «Øl Tell Dæ» må da være en hyllest til Motorhead? «High Seas» er en mer punka partylåt, hvor det lukter høy seidelføring og allsang om denne hadde blitt spilt på en festival. Wormifications tunge death metal i klassisk Bolt Thrower stil appellerer til meg. I likhet med Generated Hysteria tenkte jeg dette var band. Wormification er hakket nærmere i besetningen, men uansett er det litt endringer på mannskapet mellom låtene.
Seven Princess Of Hell er et frisk pust med låta «Vantablackheart». Dette er vel en slags punka new wave låt, mens «Pro Nexus Lucifer» er hakket styggere og orkestral, men med en melodisk knagg. Dette er også en låt jeg liker et par hakk bedre enn mange andre. En annen liten luring er «Star Born», fremført av Arkadiusz og Yeviy. Denne har et Celtic Frost-aktig riff, i all sin enkelhet, men som blir mer avantgarde og gir en orientalsk følelse.
Litt utenom det vanlige er Magrathea Motor Company, hvor tidligere nevnte Gravem står for tekst og musikk. Også her kan death metal groove spores i bunnen, men samtidig hviler det noe syttitalls psykedelia oppå, og skaper en interessant vri. Framm sin låt «Eg høyrer so stilt frå mor si grav», er signert Aasmund Hald, som synger og spiller piano. Dette er en mørk og stemningsfull hymne. som jeg føler det ligger noe personlig bak. En låt som spenner fra melodiøs death metal til rolig melankoli med snakkende vokal. Spor to, «Urheimat» er også mørk og stemningsfull, og her tenker jeg gammel Amorphis.
Yeviy har fått med seg vokalist Adrian Noren Holm på den mer lavmælte rockeren «Distant Lights». Den skiller seg litt ut her, og jeg liker den godt. Adrian dukker også opp i den tøffe rockeren «Pigs In The Pen» med Lukas Eide, som bør få i gang rockefoten til fans av Backstreet Girls. På denne bidrar Raga Rockers-gitarist Eivind Staxrud med gitarsolo. Lukas Eide bidrar også i Cranial Outburst som er ganske så spennende og en smule teknisk death metal. Jeg føler jeg har fått med meg favoritter og ytterpunkter med de nevnte sporene. Hele samlingen Ungt Blod #8 finner du der musikk kan streames, og viser nok en gang at det er håp for norsk metal.
Ronny Østli