Torsdag 6. november 2025
Denne runden med konserter virker som en feiring av bandets karriere, kanskje litt ekstra inspirert etter nylig å ha blitt tatt inn i Rockheims Hall of Fame. Som vanlig på Turbonegro konsert, er det mange denimjakker og seilerhatter blant det mannlig dominerte publikum. Det kan virke som det er en yngre generasjon som også har kommet til de seneste 10 årene.
Som support har de denne kvelden med seg Oslobandet Håndgemeng. De slapp nettopp sitt nye album «Satanic Panic Attack», som har høstet flere godord og er vel verdt en lytt. De åpnet med tittellåta fra den nye skiva og lyden var god og passe høy. Før tøffe «Medieval Knievel» kom det fra scenen at alt var på plass bortsett fra satan. Håndgemeng live er både tungt og massivt, men også med en dose humor. Det er tøffe gitarriff og skiftende tempo i låtene. Bandet er helt klart inspirert av både Black Sabbath og andre doom-band, men under «The Sundrinker» er det også tvilling gitarer med klare nikk til Thin Lizzy. Jeg synes bandet leverte en god opptreden og publikum var bra med hele veien. At dette var det største de hadde opplevd, er nok ikke rart all den tid disse unge gutta sikkert har Turbonegro som sine forbilder. 4/6
Turbonegro gikk på scenen litt over klokken 21 til en kort intro og så rett inn i klassikeren «Back to Dungaree High». Lyden er massiv og høy, men man kan høre både gitarer og keyboards i tillegg til vokalen.
Sceneoppsettet er enkelt, med kun en enkel backdrop. Allerede fra starten av er det bra kok i publikum og det tar bra av under «Hurry Up & Die» med tendenser til mosh-pit. Vokalist Tony Sylvester utbasunerer ‘Are you ready to get it?‘ og bandet kjører i gang med «Get It On», som blir et tidlig høydepunkt i konserten. Før «Zillion Dollar Sadist» får vi høre at bandet egentlig ikke trenger å turnere, da de har tjent masse penger på publikum og har investert i bitcoin. Publikum får også oppfordring om å kjøpe den nye valutaen «Turbocoin» i merch-sjappa. Før kule «Hot for Nietzshe» blir det både band- og en lang keyboardintroduksjon. Det som kanskje skiller Turbonegro i 2025 fra tidligere er at nettopp lyden fra keyboards er mer dominerende. Det gjør at lydbildet blir noe mer variert. Som vanlig blir det bra allsang under «City of Satan», som tidligere er omtalt som en låt om Oslo.
Overraskende nok drar de frem tøffe «Black Rabbit» fra albumet «Ass Cobra», som meg bekjent ikke er spilt før denne turneen. I det hele tatt er låtlista variert og har låter fra hele bandets karriere. Sommerens opptreden på festivaler har skapt et utrolig samspilt rockemonster av et band. Hver gang jeg ser Knut Schreiner (Euroboy) slår det meg hvilken strålende gitarist han er. Resten av bandet spiller solid og vokalist Tony Sylvester synger bra.
Også kule «Boys From Nowhere» fra 2007 er tatt frem for første gang på denne runden med konserter. Hoveddelen av settet blir avsluttet med tre sterke låter hvor gulvet i Rockefeller gynger og publikum foran scenen hopper vilt rundt omkring. Særlig under «All My Friends Are Dead» er publikum bra med og synger for full hals.
Etter en kort pause hvor mange i publikum roper på «I Got Erection», setter bandet i gang med tøffe «Rendezvous With Anus». Etter litt jamming fra scenen kommer basslinja til nettopp «I Got Erection», og det blir bra allsang fra salen. En av bandets beste låter «Prince of the Rodeo» fikk æren av å avslutte det knallsterke settet. Turbonegro i 2025 har mest fokus på musikken og noen savner kanskje mer show. Musikken er allikevel det viktigste og der leverte bandet denne kvelden. 5/6
Tekst: Anders Palm
Foto: Geir Kihle Hanssen