Frontiers
Her er det relativt lite å bekymre seg for.
Besetningen er uendret siden sist, som i seg selv er et godt utgangspunkt. Etter en kort intro starter «Oceans Above, Stars Below» med en sterk trio bestående av «Of Tyrants», tittelkuttet, og «Monster’s Ball» som alle er spekket med drivende riff, krydret med lange, flotte melodiøse partier, og med en bunnsolid rytmeseksjon i ryggen. Men det første man legger merke til er at Ida Haukelands formidable vokal ikke viser tegn til svakhet selv etter tolv år. Som før bidrar hun stort til å løfte kvaliteten på låtene med sin sterke sans for slående melodier og ikke minst en kraftig stemme med mye særpreg.
Selv om dette stort sett er et gledelig gjensyn synes jeg nok det lugger litt i midtpartiet som bryter den gode flyten litt, og spesielt «Shorelines» og balladen «Encore» fremstår blodfattig, mens «Lightning in a Bottle» har en del potensial som begrenses av for en gangs skyld halvbillige melodier. Det tar seg litt opp igjen med rockeren «Embers», som sammen med de flotte refrengene til «Orpheus’ Bane» bygger fint opp rundt det som er platen mest ambisiøse og proggete kutt i «Cadence of Chaos». Dette er siste ordentlige låt ut, som til tross for å være smått uforutsigbar aldri blir irriterende, og dessuten inneholder et ordentlig kult soloparti som gjerne skulle fått vare litt lenger.
Alt i alt synes jeg Triosphere leverer en sterk om enn framtung plate i «Oceans Above, Stars Below», med flere strålende låter som jeg tror vil falle i smak hos både nye og gamle tilhengere. (Husk at vi har intervju med Triosphere i nyeste nummer! Les det gratis her!)
4,5/6 | Thomas Olsen
Utgivelsesdato 28. august 2026