Fredag 6. mars 2026
På Sluppen vokser det frem en bydel med serveringssteder og kulturtilbud, noe man ikke har historie for utenfor byens sentrum. En fra arrangøren Legend fortalte meg at det har vært litt vanskelig å trekke folk ut til Lager 11, men det er et passende venue til tung musikk. Kledelig dekorert i sort, og med plass til et par hundre. Så mange kom ikke denne kvelden, men de var fornøyd med oppmøtet.
Dessverre ble jeg forsinket og gikk glipp av oppvarmingsbandet Bludozer, De to siste låtene i settet deres var riktig bra, de leverte rock’n’roll med bra trøkk og innlevelse. Mine kompiser kunne bekrefte at jeg hadde gått glipp av de beste delene. Helt klart et band som leverer live.
TTC er kun tre kaill på scenen, men de tok plassen sin. Jeg vet faktisk ikke helt hvordan jeg skal beskrive giget. Vi snakker lange låter som gled over i hverandre. Bassen til Eirik Mathias Husum bølget under overflaten, det er lenge siden jeg har sett en så _spillende_ bassist. Her var fem strenger på sin plass. Han ga en rød tråd og en frihet til gitarene til Kristian Drivenes. Fra hans kant kom vevre toner, som ble lagt lag på lag i loops til komplekse arrangement, for så gå over i brute force gitarvegger og progressive tema, De hadde en brei bunke pedaler de gutta.
Torgeir Sølvberg Nilsen bak trommene hadde en litt i overkant hard lyd i mine ører. Hans nesten jazz-aktige approach understøttet de stadige temposkiftene. Det låt tight hele veien selv om melodiene buktet seg frem og byttet form. TTC er ikke særlig vokalbefengt musikk, men innimellom la de på sang, gjerne alle tre sammen. Det var mer som et utfyllende element i lydbildet, før Nilsen tok styringen mot slutten av settet på et par av de låtene jeg faktisk hadde hørt før. Da ble det straks mer Metal ut av det.
Underveis tok jeg meg i å drømme meg bort i melodiene, og de som kjenner meg vet jo at jeg er en sucker for den viben. Effekten ble forsterket av det forseggjorte visuelle temaet på backdropen, det var rett og slett pent. Det var oppriktig vanskelig å telle hvor mange _låter_ vi ble servert. Alle jeg snakka med var like usikre. Kanskje Drivenes’ tre gitarbytter betydde tre låter? Etter konserten spurte jeg mannen selv og han sa med latter at han trodde de hadde spilt sju låter. Ellers kunne han fortelle at den nye plata er _nesten_ ferdig, bare litt finpussing gjenstår.
Trivelige folk og trivelig konsert dette. Solid levert med tanke på stor fallhøyde og tre år siden forrige liveopptreden. Anbefales fra meg, for sånne som meg, og dere andre som liker doom, prog og/eller Malmsteen. Kommer gjerne tilbake til både bandet og stedet.
Bonuspoeng til begge banda som kommer på Lundis etterpå for øl og slarv.
Tekst: Thomas Rinnan
Foto: Glenn Fagervik