Lørdag 18. april 2026
Ingensteds er et lite og intimt konsertlokale, men med god sikt til scenen nesten uansett hvor man plasserer seg i rommet. Det er heller ingenting å utsette på lyden her. Et ganske romslig galleri har de også, men i kveld ble det benyttet som backstageområde, og var derfor avstengt for publikum. Med en koselig uteservering rett ved Akerselva, ligger alt til rette for at dette skal bli en meget hyggelig kveld med godt selskap og god musikk. Og det ble det så absolutt.
Actionfredag er første band ut og får en litt forsinket start, noe som ikke var så farlig grunnet nevnte uteservering. Men de måtte da også dessverre kutte en låt eller to fra den planlagte setlista for at det ikke skulle bli altfor store forskyvninger i programmet utover kvelden (noe det likevel ble). Jeg falt pladask for dette bandet når de ga ut sin debut «Turist i Eget Liv» for et par år siden, og har sett de mange ganger siden (dog aldri på en fredag…). De lener seg litt mot den lekne Canterbury-scenen på progkartet, men med nok variasjon til at det likevel blir vanskelig å sette dem fast i en bås. Det presenteres flere nye låter i kveld, og det renner over av god stemning og spilleglede på scenen. En god posjon humor krydrer det hele, både i låttitlene (Dalai Lama’s Five Dollar Mamas 3 avslutter settet), og historiene til bassist Ola Mile Bruland. Sanger Katrina Sjøberg var savnet på scenen, men vi får håpe hun er tilbake neste gang. 5/6
Andre band ut er Kosmodome fra Bergen, et relativt nytt bekjentskap for meg. Nå er vi mer i stoner/hardrock-enden av progkartet, og under flere av låtene fikk jeg assosiasjoner til Motorpsycho når de er på sitt mer jammete og groovy. Mye energi og heftig riffing, men godt balansert med melodiske og atmosfæriske låter. Disse ser jeg gjerne igjen når anledningen byr seg. 4/6
The Chronicles of Father Robin er et 30 år gammelt prosjekt som først i 2023 ga ut sitt debutalbum (et trippelt konseptalbum, intet mindre). Man kan vel kalle dem en slags supergruppe, for her er det samlet progveteraner fra band som Wobbler, Jordsjø, Tusmørke og The Samuel Jackson Five. Ikke overraskende hører vi mye av dette også i musikken til Chronicles, men sammensetningen her gjør at de likevel får sin unike sound. En litt amputert besetning (fem mann kontra åtte sist jeg så dem), men det låter likevel helt strålende. Vokalist og gitarist Andreas Vilthagen har som vanlig stålkontroll på stemmen og er en like engasjerende frontmann her som vi kjenner ham fra Wobbler. Settet består stort sett av nytt materiale, og det lover godt for skiva som kommer til høsten, det fjerde kapittelet i sagaen. 5/6
Det har nok vært en litt ambisiøs tidsplan, for når Gong gjør seg klare til å avslutte kvelden, er vi nesten en time på overtid. Undertegnede fikk dessverre ikke med seg nok av konserten til å anmelde den, da siste tog hjem måtte prioriteres. Men jeg har sett Gong før, og jeg regner med at de som ikke var avhengig av Vy sitt rutetilbud ut i periferien fikk seg en god opplevelse. Selv får jeg en ny mulighet på Haugaland progfestival i november.
Det var flere tilreisende der som møtte samme utfordring, og om denne festivalen arrangeres igjen (og det håper jeg den gjør), så hadde det vært ønskelig med enten litt tidligere konsertstart, eller at det ble kuttet ned fra fire til tre band.
Tekst: Terje Embla
Foto: Frank Pedersen