Mascot Records
Spol fram 43 år i tid, og vi skriver 2026, og nå, endelig får vi høre hva gutta holdt på med, og mye av det takket være en viss Steve Lukather, som syntes dette materiale var såpass bra at det burde se dagens lys på selskapet han har i ryggen, og stilmessig er dette slett ikke langt unna det Luke selv har holdt på med i nærmere femti år. Klassisk west coast/ AOR i beste stil, med et lag som virkelig vet å levere varene, og tittelen «Eureka» er vel passende nok med tanke på hva de fant i hvelvet etter alle disse år. Første singel ut er «Set Me Free», ei låt som sender oss tilbake til, ja nettopp, 1982-83. Pumpebass, gitarer og keyboards med skiftende akkorder, og sterke melodier i skjønn forening, akkurat slik vi likte det allerede for førti år siden, og akkurat slik vi som sitter bittelitt fast i den epoken musikalsk sett fremdeles verdsetter høyt.
«1000 Nights» kunne ha gått som en cross-over mellom Supertramp og nevnte epokes Genesis, og igjen er det sterke melodier som er bærebjelken. Et av platas sterkeste kort, «Just Go» er spretten og leken, og minner som smått om Man Doki, noe som aldeles ikke er til å kimse av.
Den som ser navnet Scott Gorham og umiddelbart forventer låter i Thin Lizzy-land må nok holde litt igjen på forventningene, for vi er ikke der, til tross for flere tostemte gitarpartier. Men når det er sagt, opplever jeg at Gorhams spillestil ikke skinner igjennom på «Eureka». Hadde jeg ikke visst at han er med på skiva, hadde jeg aldri gjettet det.
40 år har altså gått, og har tiden fart godt med låtene? Så absolutt, men jeg skulle virkelig ønske at den hadde fått en sprekere produksjon, i rette tidsånd, for den oppleves som litt lettprodusert. Det hadde virkelig ikke skadet med litt lekenhet i så vel lydbilde som produksjon, for virkelig å gi plata følelsen av midten av 80-tallet, for du snakker om gullgruve som dukket opp da disse låtene endelig fikk komme opp fra kassene innerst i hjørnet i kjelleren. Da hadde «Eureka» virkelig lukta på femmeren, eller kanskje enda litt til, for låtene er gode, men de mangler det bitte lille ekstra. Men vi tar imot låtene med åpne armer, og krysser fingre for at det kanskje finnes enda noen låter på lur. Vi venter i spenning! (Intervju med Scott Gorham i nyeste nummer av NRM! Les det gratis her!)
4,5/6 | Jan Egil Øverkil
Utgivelsesdato 10. juli 2026
