Play It Again Sam
Tittelen på albumet passer bra til gruppa som ikke akkurat er kjent for å være direkte ubeskjedne av seg. På coveret er de alle utkledd som konger i hermelinpels. Det er passe cocky, men også i tråd med gruppas litt stylede fremtoning helt siden starten. Plata er som vanlig produsert av Pelle Grunerfeldt, men denne gangen også med hjelp av Mike D. fra Beastie Boys. Om det er dette som har gitt bandet ekstra giv er uvisst, men plata er full av energi og gode låter.
Det hele starter med en liten intro og så sparker tøffe «Enough Is Enough» i gang. Låta drives frem av rytmeseksjonen og røffe gitarer. Vokalist Howlin’ Pelle Almqvist synger som aldri før og refrenget sitter som et skudd. Neste ute er «Hooray Hooray Hooray» som også har et herlig driv og har litt gammel The Police over seg.
Videre utover i skiva får vi ganske mye variasjon i låtene med det umiskjennelige «Hives drivet» og catchy refrenger. Bandets styrke er ved siden av vokalisten Pelle, de presise gitaristene og den drivende rytmeseksjonen. Trommisen må være en av de beste på denne delen av kloden. Det er punk ja, men også elementer av Stones, 80-talls New Wave og selvfølgelig skranglete garasjerock. Og alt i en herlig blanding.
«O.C.D.O.D» er en tøff og rask punklåt på 1:44 – hvorfor lage den lenger? I «Legalize Living» lefler de med pop på en leken og kul måte med hylende politisirener i bangrunnen. Og teksten ja, tittelen sier vel sitt. På «Born a Rebel» får erkekonservative religionsfølgere passet sitt påskrevet. En av de beste låtene er «They Can’t Hear The Music» som er en rask rocker med et tøft gitarriff og et allsangvennlig refreng. Avslutningsvis får vi tittellåta som også blir fremført med den selvsikre holdningen og har et knall refreng.
At et band nesten 30 år etter debut-utgivelsen «Barely Legal» gir ut en så sprudlende skive er nesten ikke til å tro. The Hives har fortsatt samme besetning (minus bassist Dr. Matt Destruction, som har gitt seg av helsemessige årsaker), og det betyr vel at de trives sammen og at de har en sjelden utholdenhet. En skive man får lyst til å høre igjen og igjen – og den beste de har utgitt siden «Tyrannosaurus Hives» fra 2004.
5/6 | Anders Palm
Utgivelsesdato 5. september 2025