Indie Recordings
Bandet har siden 2011 vokst frem fra Hadeland til å bli et av de beste norske rockebanda. De bygger på skandirock/hardcore punkrocksjangeren som spesielt Turboneger har vært eksponent for. GBZ har allikevel funnet sin egen stil og blitt noe lettere tilgjengelig (men ikke akkurat kommersielle) med åra. Bandet er et fyrverkeri å se live og deres tidligere album har høstet mange gode anmeldelser. Greier de så å følge opp dette med den åttende skiva «November Boys»? Svaret er et klart JA!!
Coveret er igjen laget av tegneserieskaper og illustratør Flu Hartberg. Tittelen gjenspeiler på gutter som er født seint på året. Ifølge det vedlagte presseskriv (bandet gjør jo ikke promo) viser nemlig forskning at unger – spesielt gutter født sent på året – har et tyngre lodd å bære. En rekke studier peker på at disse guttene har en langt større tendens til å motta uføretrygd, få ADHD-diagnose, velge yrkesfag, har lavere selvfølelse, gjør det dårligere i idrett og selvfølgelig blir stemplet som tapere. Så da er tonen satt for temaet på skiva, og dermed også tekstene.
Det hele sparker løs med tittelsporet som nettopp omhandler problemene disse novembergutta møter. Låta går i et ganske jevnt tempo, men med et refreng som sitter fra første lytt. Produksjonen og lyden er upåklagelig, gitarene massive, rytmeseksjonen solid og vokalist Ivar Nikolaisen spytter ut sin frustrasjon. Neste ut er en Turbopreget låt «How to do nothing». Her synes jeg også det blir litt «allsangfølelse» i refrenget og det svinger bra!
Lokomotivet suser videre med tøffe «Norwegians Abroad» som er umulig å høre på uten å bange litt. Her er det gitariff i hundre og den korte låta sitter som et skudd. Tempoet tas ned i «Dig a Ditch», som også har et allsangvennlig refreng – men som ikke sitter like umiddelbart. «A Blazer in the Northern Sky» har mer gladpunk over seg, men passer bra inn på skiva. Tittelen er nok et ordspill på Darkthrones albumklassiker fra 92.
Låta «Scandinavian CRISPR Bat» er en kul låt med mye variasjon og et tøft riff. Igjen synger Nikolaisen veldig bra, men også koringen er kul her.
FOMO (Fear of Missing Oslo) innleder med et fett riff og har nesten litt Sex Pistols over seg i tekstlinjene. Artig vri på slagordet om redsel for å misse noe, kanskje med distriktspolitiske undertoner? Gitar soloen her er spesielt tøff og låta har gitarer som fyller bra ut. Neste ut er «Hadeland Hardcore», som ja nettopp er ganske hardcore og tung. Her går det unna og må nevne trommene her som virkelig driver låta frem til en brå slutt etter 02:06!
«All My Friends Are Dead Inside» er en drivende god rocker med en tøff solo. Igjen er tittelen en vri på en annen tittel, denne gang på Turbonegers 20 år gamle låt «All My Friends Are Dead».
Som avslutning på plata får vi mektige «New Kids on the Blockchain». Referansene til boybandet «New Kids on The Block» fra 80-tallet er nok ikke tilfeldig. Her får vi for øvrig høre at «You don’t sell your bitcoins», så kanskje novembergutta får det siste ordet allikevel? Igjen en knallåt med en fin gitarsolo og bra driv.
Det er lite å trekke på denne skiva, som er både variert og samtidig vellaget med en produksjon som passer bandet og låtene. Tekstene har denne gang et litt mer alvorlig preg over seg, men ironien lurer ikke langt unna. Nok en solid utgivelse fra GBZ, og det er det ikke alle som klarer på sin åttende utgivelse. Det er bare å se frem til turneen som starter i Skien på utgivelsesdagen 5. september.
5/6 | Anders Palm
Utgivelsesdato 5. september 2025